Avsløring av anti-israel-mentaliteten

Av per Faye Hansen

Siste del 7.

7. «SÅRE NIDKJÆR FOR SION»

Professor Moe har advart meg mot i praksis å forandre Karmels motto «For Bibelen og Israel» til «For Israel og Bibelen». Han er redd for at vi er blitt for nidkjære for Sion. Men i
Sakarias 1, 14 og 15 sier iallfall Herren uttrykkelig at han er såre nidkjær for Jerusalem og Sion og såre vred på de trygge hedningefolk. «For jeg var bare litt vred, men de hjalp til med
ulykken.»

Fordi vi er for Bibelen og tror på dens ord-inspirasjon, tar vi også det som står om Israel bokstavelig. Slik ble vi «for Israel» og grepet av nidkjærhet for Israel ved å se kristenhetens
likegyldighet og urett overfor dette folk. Vi vil heller være blant dem som er såre «for Israel» enn blant de trygge hedningefolk, som ved sin anti-israelisme hjelper til med ulykken. Og vi vil
inderlig advare våre medkristne mot denne farlige tjeneste «å hjelpe med til Israels ulykke».

Da Moses sendte speidere inn i Kanaans land, var der stor forskjell mellom den beretning som de ti speiderne ga og den som Josva og Kaleb ga. Vel var de enige om landets fruktbarhet, men slett ikke om dets muligheter og betydning for Israels folk. De mange talte ille om landet og demoraliserte folket ved å rette oppmerksomheten på den farlige politiske situasjon og de
mange sterke fiendene, som vel ville drukne dem i blod. Dette minner sterkt om den mentalitet vi så ofte møter i dag innen kirken og misjonen. Men det står at Josva og Kaleb sørget dypt
over dette, så de sønderrev sine klær og utbrøt: «Det land som vi utspeidet, er et overmåte godt land. Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette land. Sett eder bare ikke
opp mot Herren og vær ikke redde for folket i det land. - Deres vern er veket fra dem - og Herren er med oss.» Her har Karmel funnet sin linje overfor det kjempende Israel i dag. Og vi tror
det er den kristne linjen, som stemmer med Esaias' oppfordring: «Trøst, trøst mitt folk! » osv. - Es. 40, 1.

Vår kristne oppgave i dag er som de messianske jøders og Karmels program, hentet fra Es. 62, 10-11, uttrykker det: «Dra inn, dra inn gjennom portene, rydd veien for folket, bygg, bygg
veien, rens den for stein, løft et banner for folkene! Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse (Jeschua, Jesus) kommer!»

Portene er evangeliets tilknytninger i Israels historie, som de messianske jøder kjenner meget bedre enn oss. Veien for Jesus Messias må ryddes gjennom fordommenes jungelkratt og bygges
innenfra, i selve folket. Nå gjelder det ikke lenger å assimilere den enkelte jøde med kirken bort fra Israel, men å berede hele folket for Jesu gjenkomst. De mange misforståelsens steiner må
renses bort og kjærlighetens nye kontakter knyttes. Vi kristne skal få lov å være med å løfte Sions banner for folkene - ikke bare ergre oss over det i F.N.!

Da, når kjærlighetens vei er åpnet og kirken og teologene med glede løfter Sions banner for folkene, se, da vil Sions datter forstå og med glede ta imot budskapet om Jesus Messias, som
kommer.

Jeg er blitt beskyldt av misjonens øverste eksperter for å gi jødene steiner for brød og underslå korsets evangelium for å få kontakt med Israel. Da må jeg be om bevis på at korsets evangelium lyder klarere fra de økumeniske ledere og modernistiske teologer, som israelsmisjonene samarbeider med, enn i Karmels spalter og forkynnelse! Det er nettopp modernismen i kirkene
som fører misjonene inn i anti-israel-mentaliteten og som bevisst eller ubevisst har berøvet også mange positive teologer deres frimodighet når det gjelder Israel og profetiene.

Grunnlaget for Karmels kjærlighet til Israel er korsets evangelium, det Guds lam, som bærer verdens synd. Men vi har ikke glemt at der sto over korset: I.N.R.I. - Jesus fra Nasaret,
jødenes Konge! Han skal kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone!» Luk. 1, 32.