«Du skal ikke stjele»

Av Dr. Michael L. Brown.

Fra bladet Israels Røst

Del 2.

Jesaja 62 er et annet klassisk eksempel. Her trygler profeten Gud i en uendelig forbønn. Han vil ikke gi opp i bønn. Hvem er det han ber for?

«For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går fram som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss.» (62,1).

Bare sett i gang og anvend dette både på menigheten og det himmelske Sion-fjellet. Men stjel det bare ikke fra dets jordiske motpart!

«På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten, Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden.» (62,6-7). Det er noe det er verdt å be for!

Det finnes et løfte til Sions land: «Du skal ikke mer kalles den forlatte, og ditt land skal ikke mer kalles en ødemark. Men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru...» (62,4).

Det finnes et løfte til Sions folk: «Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste...» (62,12).

Og det finnes et løfte til selve Sion: «...og du selv skal kalles den søkte, den by som ikke er forlatt.» (62,12).

Hvis Sion først og fremst betyr menigheten, hvor er da... (s. 4) (fra. s. 2) Sions land, hvor er dets murer, og hvor er dets folk? Vi kan anvende det åndelig så mye vi vil. Alle troende har en åndelig rett til løftene. Men vi må huske en ting - det gjelder bokstavelig for Sion! Jerusalems gjenopprettelse vil bli herlig.

Jesaja 41,10 er et annet kjært skriftsted: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.»

Denne gangen brukes hannkjønn på hebraisk. Herren taler ikke til byen. Her taler Han til folket: «Og du Israel, min tjener! Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham! Jeg tok deg ved hånden og hentet deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste kanter. Og jeg sa til deg: Du er min tjener! Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg! Frykt ikke, for jeg er med deg...» (41,8-10).

Dette er den eneste årsaken til at jødene er her fremdeles!

La meg nå tale som en jødisk troende til mine åndelige brødre blant hedningene. Vi er villige til å dele disse løftene med dere. Men vær så snill å gjemme dem til våre brødre etter kjødet. De trenger dem også! Snart vil de også bli innpodet igjen.

Menigheten har altså brutt det åttende budet. Djevelen har også brutt det. Ved å overbevise mange troende om at løftene til Israel ikke lenger gjelder det fysiske folket, har han gjort disse troende blinde. De er ute av stand til å se den største oppfyllelsen av profetier på nesten 2000 år - gjenopprettelsen av nasjonen Israel! Hvem skulle tro det var mulig?

Det faktum at jødene i det hele tatt har overlevd så lenge, er et mirakel uten sidestykke. Intet folk har noen gang vært fullstendig forvist fra sitt eget land, og har samtidig klart å eksistere gjennom århundrer som et eget folk. Til tross for at de har hatt noen utrolige odds mot seg, har jødene klart dette. (Eller for å være litt mer nøyaktig: Gud har gjort det for jødene.) Men det finnes et enda større mirakel enn det. Ikke bare har jødene overlevd som et folk, men etter å ha flakket omkring i århundrer, har de også vendt tilbake til sine forfedres hjemland og gjort det til sitt eget land igjen. Bibelen sa at det ville skje. Det profetene talte, stemte bokstavelig! Og hvem skulle ha trodd at språket som ble talt i denne gjenoppståtte nasjonen, igjen skulle være hebraisk? Vår Gud er en mektig Gud.

Da Jesaja, Jeremia og Esekiel profeterte at deres folk skulle komme tilbake fra Babylon, og fra resten av de nasjonene hvor de var spredt, snakket disse profetene om det jødiske eksil på deres tid. Men deres ord ble aldri oppfylt. Bare noen av de bortdrevne vendte tilbake, og deres hjemkomst var alt annet enn herlig. Majoriteten av jødene var fortsatt spredt rundt om i verden, og for hver generasjon har diasporaen tiltatt. Men nå, i løpet av de siste 100 årene, har Gud med forunderlige paralleller til menigheten sagt: «Tiden er inne!»

Bare fra 1948 til 1964 har jøder vendt tilbake til sitt land fra Sverige, Belgia, Storbritannia, Holland, Tyskland, Polen, Frankrike, Sveits, Spania, Tsjekkoslovakia, Østerrike, Ungarn, Romania, Bulgaria, Hellas, Jugoslavia, Italia, Tyrkia, Syria, Irak, Iran, Afghanistan, Jemen, Aden, Egypt, Libya, Tunis, Algerie, Marokko og Russland - for bare å nevne noen nasjoner! Dette er Guds hånd.

Akkurat nå blir evangeliet forkynt over hele jorden. Jesaja erklærte at på den tiden skulle hedningefolkene søke til Isais rotskudd: «På den tid skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, de som blir berget fra Assyria og Egypt og Patros og Etiopia [husker du de etiopiske jødene?] og Elam og Sinear og Hamat og havets øyer. Han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner.» (Jes 11,10-12)

Tenk hvordan dette ligner på Romerne 11,25-26! Mens Gud sanker inn en verdensomspennende høst av hedninger (folkeslag» på hebraisk), samler Han også de bortdrevne av Israel fra hele jorden. Vi lever «på den tid.»

Noen kristne hevder: «Men jødene vendte tilbake til landet som vantro, og loven sa at de først måtte omvende seg. Derfor kan ikke den moderne staten Israel være én oppfyllelse av profetiene.»

Men det er bare en del av det Skriften sier. Ordet sier at om det jødiske folk som er spredt over hele verden, ville vende seg til Gud, ville Herren føre dem tilbake til sitt land (5 Mos 30). Fordi de ikke ville omvende seg som et folk, var de uten et hjemland i nitten hundre år. Men det vil komme en tid da Gud vil si: «Nå er det nok!» Det vil komme en tid da Han er nødt til å handle for sitt eget navns skyld, og Han ikke lenger kan holde tilbake.

«...Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folk som dere er kommet til... Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land. Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene... Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. .. Ikke for deres skyld gjør jeg det, sier Herren Herren, det skal dere vite! Dere skulle skjems og skamme dere over deres ferd, Israels hus!» (Esek 36,22-32).

Den fysiske gjenopprettelsen kommer først, men ikke på grunn av Israels gjerninger. Den åndelige gjenopprettelsen følger etter, så snart de er tilbake i landet.

«Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige.» (l Kor 15,46).

Det naturlige har allerede kommet. Det åndelige vil helt sikkert følge etter.

Ser du djevelens strategi? Han har fratatt mange kristne det naturlige, slik at de ikke vil tro Gud for det åndelige. Da Herren utførte det største mirakel i moderne tid, ved å gjenopprette staten Israel - med menneskelige midler, slik Han alltid gjør var djevelen der med en gang og sa: «Dette er ikke et mirakel! Det er ikke Gud! Det er bare en naturlig, politisk utvikling» Tenk på hvordan Satan hater det Gud gjør!

Når det gjelder Israel, får Satan virkelig den store skjelven. Det er atskillig mer som står på spill. Det var lettere for ham å fornekte Guds løfter til det jødiske folk før 1948.