|
Gjenfødelsen Av
Matheus Holte. Siste
del. For å unngå begrepsforvirring bør vi merke oss
følgende sannhet: De bibelske uttrykk, bot, bedring og omvendelse betyr ett
og det samme i den svenske oversettelse, Stockholm 1873 står ordet
"bedring" både i Mat. 3, 2; Mat. 4, 17 og Luk. 24, 47. I den norske
oversettelse, trykt i København 1777 står ordet "bedring" på de tre
nevnte plasser. I den norske oversettelse av 1930 står ordet «omvendelse» på
de tre nevnte steder. (Antagelig har Luther i sin oversettelse brukt uttrykket
«bot» på de tre nevnte steder, fordi han bruker dette uttrykk i sin første tese
av de 95). Med disse tre uttrykk for en og samme sak vil Jesus
legge oss for det første på hjerte at det Han oppfordrer til, det er en
gave som apostlene sa: « . . . Ham har Gud opphøyet ved sin
høyre hånd til en fryste og frelser for å i Israel omvendelse og syndenes
forlatelse», Ap. Gj. 5, 30 - 31. Og for det annet vil Jesus si oss, at
til en sann omvendelse hører det viktige som profeten Esaias oppfordrer
folket til: «Tvett eder, rens eder, ta eders onde gjerninger bort fra mine
øyne, hold opp med å gjøre det som er ondt! Lær å gjøre det gode, legg vinn
på det som er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans
rett, før enkers sak!» Es. 1, 16 –17. Her viser Guds Ånd oss klart, at
til en sann omvendelse hører at vi ved Jesu Kristi forsonings kraft avstår
fra synden og tar det alvorlig med Guds hellige lov både med hensyn til det
onde Gud forbyr og det gode Han befaler. En stor del av Jesu bergpreken
håndhever det samme. Også Luther vitner det samme: «Hovedformålet med det
store for løsnings verk er: at vi øver oss i de ti Guds bud natt».
Da denne sak (lærdom) er så viktig til vår frelse,
så vil vi med glede lytte til hva dr. E. Pontoppidan ut fra Skriften vitner
om gjenfødelsen. Han spør i sin forklaring Sannhet til Gudfryktighet: «Hva
er gjenfødelsen?» Og hans svar lyder slik: «Det samme som en levende tros
meddelelse, eller oppvekkelse av den åndelige død omvendelse og oversettelse
fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud». (Spm. 487 med svar) Denne beskrivelse av den nye fødsel er meget god og
gjelder de som har brutt sin dåpspakt. For et barn som blir gjenfødt i den
hellige dåp, trenger ikke nåde fra Gud til å vende seg bort fra gjørlige
synder, sliksom den der har brutt sin dåpspakt må gjøre. For at gjenfødelsen kan fullbyrdes, så må det
viktige skje som Magister Anders Nohrborg uttrykker så klart i sin Postille: «Omvendelsen
består av to deler: den ene at mennesket vendes fra noe, - den armen at det
vendes til noe annet i stedet. Når man i det timelige vender seg fra et sted,
så skjer i det samme en venden til det annet. Og da Guds Ånds talemåter i
Skriften der er tatt av slike ting, alltid har en likhet dermed således skjer
det også i det åndelige - så at der i omvendelsen er noe ondt som mennesket
må vendes fra og noe godt som det skal vendes til. Og så snart et menneske er
blitt således vendt fra det ene til det annet, at det har overhånd i dets
tilbøyeligheter, så er han omvendt. - Under og med det samme som mennesket
vendes fra det onde, vendes det samtidig til det gode, etterhånden mer og
mer, inntil det gode får overhånd, da fødselen skjer, hvilken stund ikke alltid
er følelig og merkbar». (Side 487 – 489, 785 og 1160). «Den som da ikke motstår den Hellige Ånds nåde, men
lar seg lede inn i denne saliggjørelsens orden, han vekkes opp av sin
åndelige død, i-gjenfødes til et nytt liv, får igjen det tapte Guds bilde,
nytt lys i forstanden, ny lyst og kraft i viljen, et forandret sinn og hjerte.
Han rettferdiggjøres, det er: bekledes med Kristi rettferdighet, befris fra
syndens skyld og straff, da syndens herredømme tillike også er borttatt».
(Pontoppidans vitnesbyrd i anhanget til Sannhet til Gudfryktighet punkt 31). Amen. |
|||
|
|
