Guds tale til menneskene

Jeg bruker en del tid til lesning i Guds Ord, og i denne koronatid har det kommet mange tanker om hvor skjør menneskeheten er for Guds handlinger. Han sender mange ting for å få menneskeheten til å våkne, som Han også gjorde med Israel gjennom profetene, men det hadde mange ganger liten virkning.

I kirken på Kausland huske jeg det står på en tavle: «Gud talte til fedrene gjennom Moses og profetene, men i de siste dager skal Han tale til oss ved Sønnen.» Dette oppfylte Sønnen til fulle, og bekreftet det. Han sa også: «Om I ikke tror meg, så tro det dog for gjerningenes skyld.» Allikevel hjalp det ikke. De var fortsattlike hårde om hjertet.

Når jeg leser Salme 2, «Hvorfor raser folkeslagene, og hvorfor planlegger folkene det som er nytteløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår med hverandre mot Herren (Faderen) og mot Hans Salvede (Sønnen). Og de sier: La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss. Han som troner i himlene, ler. Herren spotter dem. Så skal Han tale til dem i sin vrede, og i sin dype harme skal Han slå dem med angst. Men Jeg, Jeg har innsatt Min Konge på Sion, Mitt hellige berg (Faderens ord om Sønnen). Jeg vil kunngjøre rådsslutningen: Herren (Faderen) har sagt til Meg (Sønnen): Du er Min Sønn, Jeg har født Deg i dag. Be Meg, og Jeg skal gi Deg folkeslagene som Din arv, og jordens ender til Din eiendom. Du (Sønnen) skal knuse dem med jernstav. Som pottemakerens leirkar skal Du (Sønnen) slå dem i stykker. Vær derfor kloke, dere konger! Ta imot formaning, dere jordens dommere! Tjen Herren med frykt, og fryd dere med beven! Kyss Sønnen for at Han ikke skal bli vred og dere gå fortapt på veien, når Hans vrede et øyeblikk blir opptent. Salige er alle de som søker sin tilflukt hos Ham.»

Når jeg tenker på denne salme, og denne verdenomspennende pandemien, for det er jo ikke et eneste land som ikke er berørt, ser vi at Europa og USA er mer berørt enn en del andre land verden over. Gud ber jo menneskene våkne opp fra sin dvale i djevelens vold og makt, ydmyke seg, og vende seg til bønnen, til bot og omvendelse fra sin onde vei, og søke Gud sin skaper, som er nådig og full av kjærlighet, som påsken viser ved sitt kjærlighetsoffer. Offeret måtte bæres frem, og det måtte bæres frem ved det utvalgte folk Israel, og av Juda stamme som var forjettet til dette, slik at det folk som Faderen hadde utvalgt for Sønnen, og som Jesus ber om i sin ypperste-prestelige bønn; Herre jeg ber ikke for verden, men for de Du (Fader) har gitt meg av verden,---Joh.17.

Noen kan kanskje spørre: Gjaldt ikke Jesu sonoffer for alle? Jo, det gjaldt for alle, for Gud ønsker ingen synders død, men at synderen omvender seg så han kan leve, men Gud, som er allvitende, allmektig, og allestedsnærværende, og som kjenner menneskehjertet hvor fordervet det er etter syndefallet, viste nok dette. Vi kjenner ikke denne hemmelighet annet enn ut fra Ordet, så for oss er hele Guds skapninger innesluttet under Guds nåde og kjærlighet, for hos Gud er det ikke personanseelse, alle er like verdifulle for Hans Øyne.

Jeg vil slutte denne hilsen med dette vers anrettet til langfredag i vår salmebok:» UOPPLØSELIGE Kilde, Som din Fader selv har satt.

Til hans vrede å formilde, Hvormed verden var belagt.

Når du, Gud, ditt blod lot rinne, og mot Ham for verdens gjeld.

Inntil døden lydig finne, som den rette nådes vell.»

Lars B. Hammersland.