Kortfattet biografi af

Peder Amlies Liv og Levnet

Mottatt av Thor Amlie, siste del.

Nå i disse 42 år har Guds nådes makt bevart meg i sitt samfunn, i det Han har oppholdt meg i Ordet og troen og fornyer daglig sin nådegjerning i min sjel hvilket jeg daglig ber Ham om, på det at Ånden stadig må være seierherre og kjødet ligge under, inntil jeg omsider kunne forløses fra denne kvie og trette mellom Ånden og kjødet og andet kors og trengsel og oppnår den sabbatshvile, som er tilbake for Guds folk.

Det har alltid vært en trang for mig i disse 42 år å frembære vitnesbyrdet om frelsen i Jesus Kristus og dette i den sunne lærdoms form, overensstemmende med Pontoppidans lærebok, som klart fremstiller saliggjørelseslæren i den rette orden. Ordbruken efter den menneskelige kunst har jeg søkt å unngå, derimot har jeg strebet etter og bedt om, at Gud måtte få meddele meg sin nådekraft så Ordet kunde bli fruktbringende for dem som hører på det. I alminnelighet er det søndag og høytidene jeg har benyttet til det, likevel har jeg også foretatt enkelte lengre reiser med samme formål. Mitt ønske og begjær er fremdeles, å kunne anvende en større del av den tid jeg har tilbake å leve i til Guds Ords forkynnelse nær og fjern, i det håp at Ordets dør åpnes, hvilket på noen steder enda er lukket for mig.

De steder jeg har besøkt er fremfor alt bygdene innen prostiet, men har også besøkt andre steder så som Sveen Vik i Valestrand, Stord øya, og av byer Skien, Larvik, Tønsberg, Sandefjord og Kristiania, Trondheim og Kristiansund, de to siste steder kun en gang.

Som kjent er det Hans Nilsen Hauge som er banebryteren for Legmannsvirksomheden i blandt oss, hvilket har vært vårt land til stor velsignelse, og det må innrømmes, at denne virksomhet er gått i sunne spor, ja, i apostoliske spor. Jeg har derfor ufravikelig fastholdt Hauges og hans venners måte å virke for Guds Rike på, likesom jeg også har fastholdt den sanne åndsretning som disse drives av, som er aldeles overensstemmende med vor Evangelisk Lutherske tro og lære, og vil med Guds hjelp blive fast derved til min siste stund.

For tretti år siden kom der et nyt lærdomsvær inn over vårt Land som kan benevnes med Rosenianismen eller Nyevangelismen og straks deretter en ny organisasjon for lekmanns virksomheten fra Luther-stiftelsen hvilke begge deler står i vennskap med hverandre. Jeg gav ut et lite skrift kalt "Nogle ord om de nye og gamle arbeidere i Herrens Vingaard", som kom ut i 1872, som advarsel mot begge deler, men hvilken storm den fremkalte!! Der oppsto rett og slett en fanatisk forbitrelse og forkjetrelse (ondskapsfull forvrengning) og jeg tror, hadde adgang vært åpen, så hadde jeg blitt satt i fengsel. Noen prester, deriblant (Lars) Oftedahl, Barth, Wisløff var de verste, men lekfolket fulgte dem trofast. Jeg ble bortvist fra all deltagelse i våre forsamlinger i Haugesund, likeledes forbød Barth sin menighet i Avaldsnes å gi meg hus til forsamlinger i tillegg gjorde de sin flid, for å mistenkeliggjøre meg på andre steder. Jeg ble derfor nødt til å trekke meg tilbake fra å forkynne Ordet i hele 10 år likesom og størstedelen av mine venner trakk seg tilbake og fulgte strømmen.

Da lærte jeg å forstå, at det ikke var lett å bære litt av Kristi forsmedelse. Jeg kom ved dette i en vanskelig stilling. Kravet om å kjøpslå med det betrodde pund stod bestandig for meg og jeg pådro meg å bli straffet som en utro tjener viss jeg unnlot det. Jeg trøstede meg lenge ved å påberope meg at Ordets dør var stengt for meg, men dermed ble jeg heller ikke i lengden beroliget. Jeg forsøkte da å ta småturer i høytidene noe lengre borte fra hjemmets grenser og det viste seg da at mistanke og fordommer mot meg falt ganske sammen og det kom anmodninger om å komme tilbake. Derved åpnet det seg adgang for meg til å på ny å legge mitt ringe arbeide inn i Herrens Vingård. Denne adgang er stadig utvidet, så jeg nå ikke mangler arbeidsmark.

Et par år etter at den første bok var kommet ut, fikk jeg en innstendig anmodning fra en venn i Kristiania om å utgi et skrift med nærmere begrunnelse om Rosenius’s lære og Luther-stiftelsens organisasjon, men jeg svarte, at det arbeide oversteg mine krefter og våget ikke å innlate meg på det, Han lot seg imidlertid ikke avvise med denne unnskyldning, men truede meg med å innstevne meg for Guds Dom, hvis jeg trakk meg tilbake. Jeg ble ved dette så bundet i samvittigheten, at jeg i Guds Navn begynte på boken, og erfarte klart, at en byrde ble tatt av mine skuldre, da manuskriptet var ferdig. Tittelen er: "Betragtning over forskjellen imellem den nyevangelisk rosenianske lære som hans venner bekjenner sig til og den evangelisk lutherske lære som Hans Nilsen Hauge bekjenner sig til". Kom ut i1876.

Fagerheim den 30te September 1896. P. Amlie.

Så anetavle for (far til forfatteren):

l. Peder Thomassen Amlien 1781-1876 Foreldre:

2. Thomas Ellensen Amlien 1747-1825

3. Johanne Ramusdtr. Sund 1748-1793 Besteforeldre:

4. Ellen Madsen Aas, Amlien 1705-1772

5. Marie Haavardsdtr. Sivesindstuen 1717-1773

6. Rasmus Andersen Hammerstad, Sund 1700-1748

7. Margrethe Pedersdtr. Sund 171 1-1765 Oldeforeldre:

8. Mads Evensen Aas 1670-1706

9. Maren Olsdtr. død 1727 59 år

10. Hågen Thomassen Narum, Sivesindstuen 1682-1766

I l . Berte Thomasdtr. Fæstad 1680-1751

12. Anders Pedersen Hammerstad 1660-1742

1 3. Berit Knutsdtr. død 1713 63 år

1 4. Peder Christensen Sund 1649-1737

1 5. Kari Frantsdtr. Møkkenes 1676-1752.

Så skal vi se på foreldre og søskenflokk til Peder Pedersen Amlie:

Peder Thomassen Amlien 1781-1876 gift 1812 med Kirsti Paulsdtr. Amlie f. Løken i Oppdalen i Lunner død 1854 66 år. Deres barn:

l . Johannes 1812- gm Anne Syverine Iversdtr. Kise, dro til Amerika.

2. Thomas 1815-1897, til Kristiania 1837, kjøpmann, gift med Helene Marie Svanøe 1814-1897

3. Maria 1816- g 1848 m Gulbrand Ingebrigtsen Stigsrud fra Hole, Ringerike. Flyttet til Nedre Råel i Sem.

4. Paul 1819- til Amerika, Warren, Sør Daktota 1852.

5. Margrete 1821- til Amerika 1853.

6. Rasmus 1823-24

7. Pernille 1825- g 1847 m Paul Olsen Skårud fra Jevnaker

8. Rasmus 1828- til Wisconsin, USA 1849

9. Peder 1830-1898 kjøpmann i Haugesund, forfatter.

10. Even 1833-1865 til Kristiania 1848, omkom ved forlis i Svartehavet.

Det kan opplyses at Peder Amlie var den første i Haugesund som startet med hvalfangst, i 1892 ble Talknas startet og drev hvalfangst ved Island, Færøyene og i Norskehavet. Red. anm.