Dine synder er deg forlatt!

Evangeliet på 19. søndag etter Trefoldighet.

Mat. 9, 1 – 8.

Og han gikk inn i båten og for over og kom til sin egen by. Og se, de førte til ham en verkbrudden som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn, vær frimodig, dine synder er deg forlatt! Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne spotter Gud. Og da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter? For hva er lettest å si: Dine synder er deg forlatt? Eller å si: Stå opp og gå? Men for at I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – da sier han til den verkbrudne: Stå opp og ta din seng og gå til ditt hus! Og han sto opp og gikk bort til sitt hus. Men da folket så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt menneskene en sådan makt.

Markus og Lukas forteller også om dette som hendte med den verkbrudne. Markus sier i 2, 1 fl., at de 4 som bar den verkbrudne, ikke kunne komme til for folket så de brøt hull i taket over der Jesus sto og firte den verkbrudne ned foran Jesu føtter.

Her er båren et billede på troen som den bærende kraft i livet. Den er også et billede på hvilen i Gud. De 4 som bar er et billede på Den Hellige Ånd som bringer oss til Jesus og den sanne kjærlighet og omsorg vi skal ha til vår neste. Denne kjærlighet bryter seg gjennom alle hindringer, like frem til Jesu føtter! Repene som de firer båren ned ved, er troens trofasthet som holder i alle vanskeligheter. Slik finner troen vei og løsninger som fører sjelen inn til Gud.

Men troen opplever mange fristelser og farer selv om den har ledet oss til Jesus ved Den Hellige Ånd. De aller største av de piler Djevelen skyter mot oss er egenrettferdigheten og rasjonalismens piler, her representert av de skriftlærde. Slik er det også i dag! Vi får stadig høre at Bibelen mener det ikke slik, vi lever i en moderne tid osv. Men om biskoper og fakultetslærere har en «tidsmessig» tro, så skulle de ikke hindre deg og meg å ha en levende tro på Jesus? Vi skal jo ikke låne øre til slike lærere, men holde oss til Bibelen og våre anerkjente kirkefedre som har trengt seg frem til Jesus før oss.

Hva var det som skapte bråket mellom Jesus og fariseerne og de skriftlærde? Det var havesyken og hovmodet! Og i dette tilfellet var den utløsende årsak Jesu ord: Dine synder er deg forlatt! Men hadde de ikke rett i det? Var Jesus et vanlig menneske uten myndighet til å tilgi synd, så hadde jo dette vært gudsbespottelse. Men de hadde ikke lært Jesus å kjenne og de fleste av dem ville heller ikke det. Her var mer enn et menneske! Jesus sa til kvinnen ved Sykars brønn: Dersom du kjente den Guds gave, og hvem den er som sier til deg: Gi meg å drikke! Da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann. Joh. 4, 10. Det var dette fariseerne og de skriftlærde også hadde behov av, og det er bare Jesus Kristus Guds levende Sønn som kan skjenke denne gave. Jesus så den verkbrudne og de som bar ham, sin tro, og kunne da si: Dine synder er deg forlatt! Kan vi få et bedre budskap? Nei, jeg tror ikke det!

Nå ble nok mannen på båren, midt i sine ulidelige smerter, ganske forskrekket over Jesu tiltale, for hans inderlige ønske om å bli helbredet var ennå ikke oppfylt. Jesus ville med dette lære ham og oss alle at sjelen er det dyrebareste av alt, for det hjelper ikke med et sundt legeme når sjelen er syndesyk. Våre herlighets teologer vil gjerne først helbrede legemet slik at alle kan se at de er store og mektige predikanter og så skal den menneskelige fornuft føre sjelen til Jesus! Resultatet av dette er at menneske aldri kommer til troen for Den Hellige Ånd blir hindret i å føde troen i hjertet.

Jesus hører de skriftlærdes anklage og ser den sykes lengsel og han gjør de skriftlærde til skamme ved å si: Stå opp og ta din seng og gå til ditt hus! Og han sto opp og gikk bort til sitt hus.

Dermed fikk den syke mann dobbelt opp av Jesus: Alle sine synder tilgitt og et friskt sundt legeme. De skriftlærde ble frarøvet det lille de trodde de hadde, nemlig en rett anklage mot Jesus at Han spottet Gud. Nå hadde de virkelig en anledning til å bekjenne sin synd for Jesus og å be om tilgivelse for sin synd. Men de forherdet seg atter en gang og gikk hjem med en større syndebyrde enn da de kom. Dette skulle lære oss alle å benytte den beleilige tid og omvende oss til Herren for Han kan rikelig forlate all vår synd.

Trygve E. Gjerde.