NR. 1	JANUAR/FEBRUAR 2021		78. ÅRG.
Evangeliet på Nyttårsdag Fra Hans Nielsen Hauges Postille Luk. 2, 21. Og da åtte dager var til end, og barnet skulle omskjæres, ble også hans navn kalt Jesus, som det var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv. For ikke den som utvortes er jøde, er derfor en sann jøde, heller ikke er den omskjærelse som skjer utvortes på kjødet, derfor omskjærelse, men den som i det skjulte er jøde, og hjertes omskjærelse i Ånden, ikke etter bokstaven, - en sådan har sin ros ikke av mennesker, men av Gud. Rom. 2, 28 og 29. Les mer her.
Haugianismens tid, 1796 – 1850. Fra Heggtveits Kirkehistorie. Del 38. I Ryfylke, Stavanger, ja over en stor del av Vestlandet og Østlandet opptrådde den velkjente Johan Haugvaldstad, men da hans virksomhet vesentlig faller etter 1804, vil han først senere bli omtalt. Les mer her Jesus Kristus er gitt oss til lege og salighetskilde mot sjelens og legemets nød, især mot arvesyndens dødelige gift. Fra Johan Arndt Den Sanne Kristendom. Del 1. En stor sykdom trenger et kraftig legemiddel. 2. Menneskenes elendighet er så stor at de ikke kan motta den himmelske legedom, uten Kristus av sin store barmhjertighet selv gir dem kraft til det. 3. Kristus er gitt oss av Gud til en salighets kilde. 4. Når vi derfor bruker ham rett, kan det rådes bot på all vår mangel. 5. De herlige ting oppregnes, som vi får ved Kristus. Les mer her Til alle evangeliske prester Wittenberg, februar 1539. Fra tysk av (C. J. H.) Luther taler her om farene som truer Tyskland, dels fra Tyrkerne (muslimene) dels fra Papistene. Han forutser en fryktelig krig. I den anledning oppfordrer han prestene til å preke omvendelse for det tyske folk og til forbønn. Les mer her		En jernbanereise Fra Den kristelige Lægmand, okt. 1918. Som det ofte forekommer på lengre jernbanereiser, at man kan komme i samtale med forskjellige personer, husker jeg en slik, hvor to venner, for nær to år siden, reiste fra Vest- til Østlandet. De kom inn i en ledig kupe, som snart ble fylt med en del livlige og muntre mennesker, som sang og samtalte sammen. Les mer her Til Den kristelige Lægmands lesere Fra Den kristelige Lægmand, okt. 1918. Gud Faders nåde, Sønnens kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn hjertelig anbefalt. Da her har vært drevet en farlig agitasjon for å splitte folket i to leire her i vårt land, for ved det å starte en revolusjon og ødelegge og tilintetgjøre oss ved innbyrdes strid og blodsutgytelse, som vi ser de selvsamme krefter har fått i stand i Russland, og hadde også regnet og planlagt at det skulle gå samme vei her, og det er den største fare vårt land Amerika er i dag, nemlig indre revolusjon. Les mer her En arbeider i Herrens Vingård Evangeliet på søndag septuagesima. Mat. 20, 1 – 16. For himmerikets rike er likt et menneske, en husbond, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. Men da han var blitt enig med arbeiderne om én penning om dagen, sendte han dem til sin vingård. Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torget, og til dem sa han: Gå også I til vingården, og hva rett er, vil jeg gi eder; og de gikk der hen. Les mer her
Den sanne gudstjeneste Fra Luthers Skattkiste. For fra eder er Herrens ord tydelig hørt, ikke bare i Makedonia og Akaia, men eders tro, som (I har) til Gud, er kommet ut allesteds, så vi ikke trenger til å tale noe (om det); for de forteller selv om eder hvilken inngang vi fikk hos eder, og hvorledes I omvendte eder fra avgudene til Gud, til å tjene den levende og sanne Gud. 1 Tes. 1, 8 – 9. Luther over Epistelen på 1. Juledag. Se her! Dette er den sanne og ekte Gudstjeneste, som man ikke behøver noen klokke til, ikke orgel, ingen kirke, ikke noe kor, ingen stas, ingen lys eller staker, ingen klang eller sang, ingen malerier eller bilder, ingen tavler eller altere, ingen bekkener eller beger, ingen luer eller kapper, ingen røkelser eller bestenkelser. For alt slikt er menneskepåfunn, som Gud aldeles ikke akter på og som bare fordunkler den sanne og ekte gudstjeneste med sitt glimmer. Her behøves bare en ting, nemlig: Evangeliet og dets rette forkynnelse. Ved det kunngjøres en slik gudstjeneste for folket og det er den rette (kirke)klokke, det rette orgel ved denne gudstjeneste. Læren og de gode gjerninger Fra Luthers Skattkiste. Men la også våre lære å overgå andre i gode gjerninger, alt etter som det er nødvendig, så de ikke skal være uten frukt. Tit. 3, 14. Luthers Kirkepostille, over Evang. på 1. s. i adv. Det hører altså ikke i og for seg til dine gode gjerninger, at du gir almisse eller ber, men at du oppfordrer deg for din neste og tjener ham i det som han trenger din tjeneste til og med det du makter, enten det gjelder, gaver, bønn, arbeid, faste, rop, trøst, lærdom, formaning, irettesettelse, unnskyldning, klær, mat, ja vel enda til med å lide og dø for ham. Men akk, si meg da: Hvor er slike gjerninger nå for tiden å finne i kristenheten? Gud gi, jeg hadde en røst som et tordenskrall, for at jeg kunne høres over all verden og få revet ut de ord «gode gjerninger» fra alle menneskers hjerter, munn, ører og bøker eller også gitt dem en riktig og uforfalsket forstand på det!
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net