Til Den kristelige Lægmands lesere

Fra Den kristelige Lægmand, okt. 1918.

Gud Faders nåde, Sønnens kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn hjertelig anbefalt.

Da her har vært drevet en farlig agitasjon for å splitte folket i to leire her i vårt land, for ved det å starte en revolusjon og ødelegge og tilintetgjøre oss ved innbyrdes strid og blodsutgytelse, som vi ser de selvsamme krefter har fått i stand i Russland, og hadde også regnet og planlagt at det skulle gå samme vei her, og det er den største fare vårt land Amerika er i dag, nemlig indre revolusjon. Og det fordi de som driver mest med denne agitasjon ikke er dens opphavsmann, men kun de rette forræderes handlinger, og for at om mulig vi kunne få litt lys på saken, eller rede på, hva som foregår i vår tid, vil jeg få lov til å sitere en del av Dr. Martin Luthers forklaring av første Moseboks 47de Kapitel, og 26de vers, hvor vi leser blant annet slik, eller følgende:

«Således vil Tyskland gå til grunne, og følger i dette etter Israel og Judas rike. For selv om profetene i disse riker arbeide på det mest trofaste med Guds klare Ord, utrettet de likevel intet med det. Det hjalp ikke noe. Denne gruelige avsindighet foreholder Herren dem og refser dem for det, Jer. 2, 23 – 24, hvor Han sier: «Se på din vei i dalen! Erkjenn hva du har gjort, du lette veiløper, som løper hit og dit på dine egne veier! Som et vilt esel, som vandt i ørkenen, så tok hun luft til seg etter sin sjels begjæring, ja etter sin leilighet. Hvem kan vende henne? Du løper av sted som en gal hund.» Gud gjentok ofte dette ord hos dem: Omvend deg da og synd ikke slik. Hør da mitt Ord! Men alt dette ville de ikke høre på, inntil kongen av Asyrien kom og satte en pinne i veien for deres ville løp. Slik vil også våre tyskere nå til dags ikke slutte å synde, før enn der kommer en fiende fra fremmede land, som vil hindre og kaste av seg deres ugudelige vesen og deres larm og raseri.»

Mon ikke denne Luthers spådom nå holder på å gå i oppfyllelse? Var ikke vårt land, Amerika, et fremmed land på Luthers tid? Og er ikke våre krigs-hærer nå der borte i Europa for å gjøre just det som Luther sier, de skal gjøre? Hindre og avstraffe deres ugudelige vesen og deres larm og raseri? For da deres raseri tok slik overhånd at ingen kunne reise over de store verdenshav uten å stå i fare for å bli ødelagt av dem, kom de fremmede land med, og vil hjelpe til å besegle Tysklands dom. For da den tyske Keiser fikk Napoleons plan i hode, at han ville regjere verden, så er han visst også dømt til undergang som sin foregangsmann av samme hovmodige sinn. For Gud står de hovmodige imot, selv om Han lar dem rase en tid for å straffe en verden, som ligger i det onde om der enda skulle være noen som ville la seg tukte til omvendelse. Men hermed ser det nokså mørkt ut.

Til sist en hjertelig hilsen til venner og bekjente.

Deres til forbønn høyt trengende,

K. M. Vangsnes.