En arbeider i Herrens Vingård

Evangeliet på søndag septuagesima.

Mat. 20, 1 – 16.

For himmerikets rike er likt et menneske, en husbond, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. Men da han var blitt enig med arbeiderne om én penning om dagen, sendte han dem til sin vingård. Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torget, og til dem sa han: Gå også I til vingården, og hva rett er, vil jeg gi eder; og de gikk der hen. Han gikk atter ut ved den sjette og niende time og gjorde likeså. Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stå ledige, og sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen? De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå I også hen til vingården, og hva rett er skal I få. Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem lønnen, og begynn fra de siste inntil de første. Så kom de som var leid ved den ellevte time, og fikk hver sin penning. Men da de første kom, mente de at de skulle få mer; og de fikk også hver sin penning. Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete. Men han svarte og sa til én av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett! Ble du ikke enig med meg om én penning? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste likeså meget som deg. Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god? Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

En god høst er avhengig av en grundig og god våronn. Slurver en med våronna ja, så blir resultatet deretter. Dette gjelder også i høyeste grad i vingården, for det er mye arbeid å gjøre om våren med beskjæring og rensing av vinrankene. Vinrankene er en klatreplante som fester seg der den får tak med sine «armer». Derfor må den bærende konstruksjon viktig. Teksten sier oss at dette er en stor vingård for vingårdseieren måtte ha mange arbeidsfolk for å klargjøre vingården.

Vi skjønner alle at denne Vingård er Guds kirke eller Rike på jorden. Arbeiderne er menn, kvinner, ungdom og barn. Gud kaller på menneskene fra solens oppgang til dens nedgang. Det vil si fra barndom til alderdom. Sal. 50, 1. Gud vil at alle mennesker skal bli salige og komme til sannhets erkjennelse. 1 Tim. 2, 4. Derfor kaller Han oss til sin Vingård, Han kan ikke se på mennesker som står på dette verdens torg og ikke gjør annet enn Gud imot! For Jesus sier: Den som ikke er med meg, han er imot meg, den som ikke samler med meg, han spreder! Mat. 12, 30.

Men hva skal vi så gjøre? Jesu lignelse nevner en forvalter og Hans oppdrag avslører at dette er Jesus. Jesus og Ordet er en og den samme, og Den Hellige Ånd som er Talsmannen virker gjerningen i alle sanne troendes hjerter. Denne Talsmann går ut fra Faderen og Sønnen og er den person i Treenigheten som virker all god gjerning på jorden etter at Jesus gikk opp til Faderens høyre Hånd. Når Den Hellige ånd ved sin nåde har fått virket troen i våre hjerter, og den er født i hjertet så slutter ikke Den Hellige Ånd med denne troens virksomhet, men Han vedlikeholder og styrker troen hver eneste dag. Til dette bruker Han bønnen og Ordet. Men troen må prøves og til det store verk bruker Han kors og trengsel. Det har blitt sagt: En kristen som ikke har kors og trengsel han er ingen kristen!

Lars Linderot taler i sin Postille om de hardtrampede «gjenveier» gjennom hjerteåkeren, som må pløyes om med Lovens kvasse plogskjær. Dess eldre et menneske er når det kommer til troen dess hardere er denne «gjenvei». Men Den kjære Hellige Ånd gir ikke opp dette omfattende sjele og nåde-arbeide. Mennesket kan bli fristet av Djevelen til å gi opp kampen mot de gamle onde vaner og legge sjelearbeidet på hylla. Og heller lytte til de lette og falske veiløpere som gir det råd at han kan kaste seg i Jesu armer slik han er! Med andre ord, fortsette å synde og legge bort omvendelsen. Men Den Hellige Ånd som har begynt den gode gjerning i dette menneskets liv ønsker også fullføre det inntil Jesu Kristi dag. Han taler inn i samvittigheten til mennesket, oppmuntrer det til bønn og kamp og Ordets lesning, forklarer Ordet og åpner stengte dører slik at sjelen av og til kan skue litt av Guds herlighet og den smale vei blir litt lysere og lettere å gå.

Den Hellige Ånd deler så ut oppgaver ettersom troen blir sterkere og motet bedre. Han dyktiggjør sjelen på områder som en tidligere ikke har sett. Bare tenk på Moses, Aron, David og Jeremias som klaget da han ble kalt: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung. Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. Frykt ikke for dem, for jeg er med deg, sier Herren. Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn. Jer. 1, 6 – 9. Noe lignende skjedde med Esaias. Es. 6, 5 – 7.

Vi blir ikke arbeidsledig i Guds Rike og ingen blir pensjonert! Gud har bruk for alle aldrer i sin Vingård, og vi får alle den samme lønn om tjenesten er lang eller kort. Når vi er hjemme hos Herren får vi smake på landets frukt om den er god! Ja, den er såre god!

Velsignet Godt Nyttår til alle Haugianerens lesere!

Trygve E. Gjerde.