Lektien på St. Hans dag

Es. 49, 1 – 6.

Fra H. N. Hauges Postille.

Hør på meg, fjerne kyster, og gi akt, dere folk i det fjerne! Herren har kalt meg fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød. Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge. Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger. Han sa til meg: Du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet. Men jeg sa: Forgjeves har jeg arbeidet meg trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft. Men min rett er likevel hos Herren, og min lønn er hos min Gud. Så sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham – og jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke – han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.

Denne Lektie kunne i likhet med flere utlegges på Kristus og Johannes døperen, men da Kristus og Johannes har fullbyrdet det eller det er fullbyrdet på dem, så må det og fullbyrdes på oss, for grenen har art av treet, og tjeneren av Herren, disippelen av mesteren. Kristus er treet og vår Herre og Mester, vi er grener, tjenere og disipler. Likesom det er fullbyrdet på Johannes, så må det anvendes på oss, og slik vil vi betrakte vår Lektie: Hør på meg, dere øyer som syndens hav har omringet, eller som er omringet med syndens onde mennesker, og dere folk i det fjerne! Dere kan ikke kjenne eller tro Guds nåde, men er langt fra den. Herren har kalt meg fra mors liv av, slik talte Herren også til Jeremias: Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene. Jer. 1, 5.

Det kan vel sies imot dette, at Herren har dannet alle til sine barn, da Han ikke er skyldig i fordervelse. At de fleste motstår Hans nåde, eller er utro til å bruke den, enten lunken og lat, eller flittig til sin egen ære, og hovmoder seg selv, vil røve æren fra sin Gud og skade nesten. Av den grunn betror Herren ham ikke sin nåde, eller om Han betror, og da ser at den misbrukes, så drar Han den tilbake. Det er da slik som disse tre vi har talt om, nemlig Mesteren Jesus, og de to, døperen Johannes og Jeremias. Ja, som en Saulus og flere slike vitner, som Herren så skulle bli et utvalgt redskap for Ham, Ap. Gj. 9, 15, og som kan si at Herren har utvalgt dem til sine tjenere og gjort deres munn som et skarpt sverd. For hvor Herrens Ånd har kalt og beredt et hjerte til å motta Hans kjærlighets kraft, er blitt rettferdig og herliggjort, da er en utvalgt og der blir ordene skarpe i hans munn. De er som et tveegget sverd, til å avskjære og gjennom-hugge alle kjødets lyster, da den ene egg er Guds kjærlighet og hellighet, som overgår alt som for kjødet så deilig ut, og avskjærer dets lyster, eller drar menneskets vilje fra det. Den andre egg er forbannelsen over dem som følger det onde.

Slike ord har den som Herrens Ånd har salvet, og som mest gir seg til kjenne av deres skarpe eller åndelige alvorlige og hellige ord og som taler med frimodighet. Likevel må der være frykt for fiendens innskytelse, enten til opphøyelse, hyklerier og løgn, eller frykt og forskrekkelse for å tale sannhet, så skjuler Herren meg med sin Hånds skygge, det er: at Han på den ene side skjuler sin guddoms kraft, så vi føler vår ringhet og armod, som vi ikke har å opphøye oss av. På den andre side gir Herren som ved Israels leir og Egypternes hær, der skystøtten stod imellom dem, så de ikke kunne komme til hverandre, 2 Mos. 14, 20. Slik setter Han sin Hånds skygge imellom fienden og oss. Han har gjort meg til en ren pil og skjult meg i sitt kogger, det vil si: at Han har renset mitt hjerte, eller alle krefter, og er som en pil, så når Herren vil drive, da er jeg under Ham, og Hans Hånd fører meg frem til sin ære, og når fienden vil oppsluke meg, så skjuler Han meg i sitt kogger og i sitt hjem er jeg under Hans beskyttelse, vernet mot alle fiender, som vil fange og forderve meg.

Han sa til meg, du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet. Men jeg sa: Forgjeves har jeg arbeidet meg trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft. Men min rett er likevel hos Herren, og min lønn er hos min Gud. Dette hender ofte for en Kristi tjener som arbeider på å samle til Hans rike, og søker iblant de onde mennesker for å få dem til forbedring, så han der ofte fortærer all sin åndelige kraft og kjærlighet, så han blir ganske matt. Ja, da kan og vil det oppstige utålmodighet og kjedsommelighet, med disse tanker, at det er forgjeves jeg har fortært min kraft for ingen ting. Men så skal en likevel tenke over at det er ikke forgjeves det som er oppriktig søkt, Guds ære og menneskenes frelse, for har de ikke villet motta det, så skal Ordet bli dem en dødslukt til døden, og vår gjerning er for Gud til Hans rike belønning.

Og nå sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham – den troende av Jakob eller Herrens folk som lar seg bøye og motta hans nådetilbud. Men Israel vil ikke la seg sanke, for de forherder sitt hjerte og vil ikke samles til Guds barns hellige samfunn, ydmykhet og kjærlighet, men forbitres på det og løper bort i hat og stolthet, likevel skal jeg herliggjøres for Herrens øyne og min Gud er min styrke til å stå i mot deres onde.

Og Herren sa: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.

Det er vel en stor nåde å reise opp Jakobs stamme eller de troende som er slått ned av fienden, såret og nesten døde, av deres levende ånd, at en er verdig til å reise dem opp og samle de av Israels atspredde Herrens får, som er forvillet i denne verdens syndige ørken, men de som er tro, vil enda Herren skjenke større nåde, visdom og kraft. Ja, Han sier: du som har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mer. Det er for lite at du bare skulle være min tjener i dette, jeg satte deg og til hedningenes lys, så du skal få lys til å opplyse de som er formørket i synden, som ikke har følt eller kjent den Guds kraft, dem skal du veilede og være min salighet inntil jordens ender.

Der Evangeliets preken blir utdelt i verden av tro tjenere, der skal det ikke forgå, men trenge igjennom inntil jordens ender. La oss da slik, oppofre oss rett til Hans tjeneste, motta Hans Evangeliums bud, så det kunne bli evig, Åp. 14, 6, at vi bevarer det og bærer frukt til et evig liv, så kan vi være delaktige i Herrens forjettelser og løfter, når vi står fast på vår side, for Han rygger ikke på sin side. La oss derfor bli ubevegelige og bestandige i å gjøre Hans gjerning, så vel i motgang som i medgang, så vel om ikke noe ser ut til å bære frukt, eller om det viser seg. Gud ser allikevel vår flid, ja vil belønne mest, når vi er tro. Ser allting forgjeves ut for oss og imot, da skal det likevel ikke bli forgjeves, men Herren velsigner oss til sin ære og vårt gagn. Amen.