Julen i den store sammenhengen:

JESUS, JUL, PÅSKE, PINSE, HIMMEL ELLER HELVETE

                                                         Andre del.  (Del 1 sto Jan/Feb. nr.)

 

Spørsmålet som du og jeg må stille oss selv i dag er om vi er på veien til himmelen eller om vi er på veien til helvete. Jesus minner oss ofte om dette. Hør f.eks. hva han sier i Matt 7,13-14: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.»

Det er bare én vei som fører til livet og himmelen. Jesus fullførte byggingen av denne veien for ca. to tusen år siden. Dette er beskrevet slik i Joh 19,30: «Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd».

Den hellige Guds Sønn kom fra himmelens høye slott. For ham må livet på jorden stort sett ha vært en sammenhengende lidelse. Det begynte med en barndom i den ytterste fattigdom på flukt fra onde blodtørstige fiender. Det fortsatte med forakt, løgner, misforståelser og utakknemlighet. Senere kom den forferdelige ensomme bønnekampen og dødsangsten i Getsemane, da han svettet blod. Deretter en usedvanlig skitten og brutal legemlig mishandling og åndelig bespottelse før og under korsfestelsen. Likevel kan jeg tenke meg at det aller verste var da Jesus opplevde helvetes kvaler, idet han ble forlatt av sin himmelske Far. Vi kan lese om dette i Matt 27,46: «Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Å leve i en tilstand hvor den kjærlige Gud er fraværende er det mest skremmende, mørke og uhyggelige et menneske kan oppleve!

Men Jesus er prøvd i alt i likhet med oss. Han fikk også oppleve at livet på jorden har sine gledesstunder midt i alt det onde. La meg nevne ett blant flere eksempler. Joh. 6, 66-69: «Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige!» 

Hva skal vi gjøre for å bli frelst? Jesus gir et svar i Mark 1,14-15: «Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. Han sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» En ikke-kristen omvender seg ved å snu seg bort fra det som «verden» har å by på. Oppmerksomheten vendes heller i retning av det som Bibelen og Jesus tilbyr. Jesus omtaler evangeliet slik i Mark 16,15-16: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.» Hva skal vi tro på? Du skal tro at Jesu fullbrakte verk på korset på Golgata for to tusen år siden har gyldighet for deg. Jesus kjøpte deg fri fra lovens forbannelse med sitt dyrebare guddommelige blod. Du skal bare ta imot denne gratisgaven fra Gud med takk. Hvis du ikke allerede er døpt som barn, skal du la deg døpe. Da vil du bli født på nytt og bli en ny skapning, selv om du også beholder din syndige natur (kjødet). Nå vil du få en oppriktig lyst til å gjøre Guds vilje, ikke for å bli frelst, men fordi du er frelst. Du er nå blitt et godt tre som kommer til å bære gode frukter. Matt 7,19: «Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.»

Denne frelsen er beskrevet mange ganger på mange måter i Bibelen. Det klassiske bibelstedet er Johannes 3,16 som på kortest mulig måte beskriver det vesentligste og derfor kalles Den lille Bibel. Joh 3,16: ¨For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. ¨ Vi leser om Jesus i Apg 4,12: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» Jesus frelser både «små» syndere og «store» syndere på nøyaktig samme måte- Jes 1,18: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» Glem aldri at Jesus elsker nettopp deg, slik som du er! I Lukas 15,7 sier Jesus: «Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.»

Til slutt en meget viktig advarsel! En gammel uskikk i Norge har vært å nyte alkohol i julen. Mange kaller det kultur. Noen prøver å blåse liv i gamle drikkeskikker. Jeg sier ikke at det alltid er synd å bruke alkohol som nytelsesmiddel, men det er unødvendig og veldig dumt. Svært ofte er det indirekte synd, ved at man forfører svake brødre og søstre. (Men sett at du har drevet i land på en øde øy og holder på å tørste i hjel. Hvis du da finner en flaske vin, kan du drikke den med god samvittighet for å redde livet. Om du i vanvare drikker saft som er gjæret, behøver du ikke å ha dårlig samvittighet.) Det er heller ikke synd å gå på skitur i høyfjellet, bare kledd i tynne sommerklær. Men det er dumt, og det kan bli synd ved at redningspersonell må risikere livet for å redde deg.

I gammel tid var det godt å ha alkohol som bedøvelsesmiddel for lemlestede soldater. Kanskje kunne det også være vanskelig å ta vare på vinen uten å la den gjære. Men nå er forholdene helt annerledes! Konklusjon: Alkohol har ingen rettmessig plass som nytelsesmiddel i et moderne samfunn! De «arbeidsplassene» som skapes ved skjenkevirksomheten kan meget lett skapes på mye bedre måter, uten disse uopprettelige skadevirkningene på medmennesker! La Norge bli «annerledes-landet» hvor man ferierer uten alkohol! Vi legger ellers merke til at Herren ofte bestemte at menn som han ga viktige åndelige oppgaver (som f.eks. døperen Johannes) ikke skulle drikke vin eller sterk drikk. Det skulle heller ikke konger og fyrster gjøre (Ordsp. 31,4).

            I vår sammenheng nå, vil jeg sitere 1 Pet 5,8: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.» Mange mennesker merker kallet fra Herren i juletiden! Tomheten uten Jesus blir uutholdelig. Valget står da mellom Jesus eller alkohol. Djevelen gjør seg from og foreslår alkohol-nytelse som er en gammel «kristelig» tradisjon. Ofte blir Jesus jaget bort på denne måten, og mennesker kan havne i helvete.

Øyvind Fragell traff spikeren på hodet med følgende sangstrofe:

Sjelen den trenger til hvile

Hva skal vel bringe den ro?

Skal jeg kun frykte og tvile?

Nei, jeg på Jesus vil tro! 

         KOR: Det eneste håp som jeg eier,

                    det har jeg o, Jesus, i deg.

                    Jeg bringes til ro, ved enkelt å tro,

                    at du døde på korset for meg.

 

Da jeg gikk på Folkeskolen, husker jeg at en meget pen, snill og rolig klassekamerat døde, 12 år gammel. Etter hvert som jeg blir eldre og den ene etter den andre som var eldre enn meg dør, føler jeg trang til å be den bønnen som vi finner i slutten av salmen «Milde Jesus» som vi sang i Gunnars begravelse:

 

«La oss bli i himlen sammen, vi som var det her på jord!»

 

Jeg ønsker dere alle en velsignet julehelg med Jesus Kristus som midtpunkt!

 

Kjærlig hilsen fra

 

Ivar Kristianslund

En gammel Jesus-lærling