Brev fra en venn. Nr. 2.

                                                                                              

Vassnes den 21/12-51.

 

Kjære broder i Herren!

Guds rike nåde og fred, er du og alle dine til-ønsket i Jesu vår Frelsers navn amen.

Hjertelig takk for brevet som jeg har mottatt fra deg. Det var meget kjært for meg. Og vil nå forsøket å sende noen linjer tilbake. Men jeg føler meg tørr og for-klemt til det, da alt med oss til det gode, er idel nåde. Så er også det nåde fra Gud å få skrive til venner. Som vi ofte får føle at Satan vil forhindre, og har ofte fått gjort meg skade på dette felt.

 

Hører at du er syk og har søkt doktor. Ja, det er ikke godt å være syk. Vi ber gjerne om at Herren vil skåne oss for sykdom. I et av bordversene fra Kingo ber vi: «Gi lykke helbred liv og gavn og salighet i Jesu navn.» Men Gud har forunderlige hensikter med at Han gjør med oss, alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, sier Guds ord, Han må ofte legge noe på oss som føles tungt, men også det skal tjene oss til gode. Og kunne vi se inn i Guds Fader-hjertet og Hans velmente styrelser mot oss da skulle det sure bli søtt, og det tunge blir lett. Så er det også så kanskje, at Herren må legge lodd på oss som Han ser at vi må bære. Men her skal vi få lov å komme i hu at Han legger ikke tyngre på oss, en at Han selv gir oss kraft til å bære. Og så er det bare en liten tid så skal vi få legge det fra oss, dersom vi blir tro til enden da skal vi få det ombyttet med triumf og først da til fulle få se vor kjærlig Herren har ment alt med oss. Da blir det som sangeren sier: «Ingen haver det begrett at han elsket Jesus rett, ingen derav vet har funnet at han var med Ham forbundet.»

 

Ja dette er alle troendes vitnesbyrd. Men vi kan ikke legge skjul på at den smale livets vei er trang når vi skal gå i strid med oss selv og verden, altså våre salighets fiender både utenom oss og ikke minst den fiende som vi bærer i vårt bryst vår onde vanartige natur og den onde og forføriske tid som vi er i. Da blir det likesom en brann revet ut av ilden.

 

Å vor vi er svake i denne striden, må jeg si for min del. Men vår tilflukt er i bønn inn for nådestolen om kraft og hjelp. Herren er trofast som gav løftet og svikter ingen for Han som begynte den gode gjerning i oss vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. Og Guds faste grunnvold står og har det segl Herren kjenner sine. Da må vi utbryter mer sangeren: «Guds rikes evangelium er søtt som honning kake, Når det kun får hjertet rom, At man det rett kan smake, Da er det sjelens honning mat, Gjør hjertet lett og mett og glad Og smukt i Jesu øyne.»

 

Hører de har tenkt på å komme sørover. Ja vi har ventet, og de må se å ta anledning å ta ut, vi har fått erfart så mange ganger at det er styrke i å komme sammen.

 

  Til slutt vil jeg ønsker deg en velsignet Julehøytid som vi nå nærmere oss til også i år. Måtte Betlehems sangen få lyde i våre hjerter. Så en hjertelig hilsen fra en til forbønns trengende N. og R. Vassnes.

PS: Hils alle der nord som vil motta helsing fra oss.