Luthers brev til Lambert Thorn Wittenberg, 19 januar 1524. Fra Latin. (C. J. H.)
Til en fengslet ordensbroder. Oppmuntrende
betraktninger i anledning av de nederlandske evangeliske Martyrers død. Nåde og fred i Herren! Om
deg, kjære broder Lambert, vitner Kristus selv tilstrekkelig for meg, at du
ikke trenger mine ord. For i deg lider og herliggjøres Han selv, i deg er Han
fanget og regjerer, i deg undertrykkes og seirer Han, som er gitt deg den erkjennelse
av seg selv, som er skjult for verden. Og der til kommer, at Han styrker deg
i ditt indre og ved sin Ånd i disse utvortes trengsler og trøster deg ved
Henriks og Johannes’ sanne dobbelte eksempel. Både de to og du volder meg en
såre stort trøst og kraft og er på hele verden den lifligste vellukt og en
herlig ære for Kristi Evangelium, så at du slett ikke behøver besværes med
min trøst. Hvem vet, hvorfor Herren ikke ville at du skulle dø sammen med
dem? Kanskje har Han bevarer deg til et annet under. Derfor gleder jeg meg av
hjertet med deg og ønsker deg til lykke, i det jeg takker vår trofaste
Frelser, den Herre Jesus Kristus, som ikke bare har latt meg kjenne sitt Ord
og sin Ånd, men som også har gitt meg lov til å se, hvor rikt og herlig Hans
nåde vokser og forøkes hos deg. Jeg er elendige, om hvem uttales, at jeg er
den første, som har lært disse ting, men som er kommen aller sist, når der er
tale og om å være delaktige i eders lenker og lidelser og som kanskje aldri
blir verdig til det. Likevel vil jeg ta hevn
over denne min elendighet og trøste meg over det at det er over ja ved, at
eders bånd er mine bånd, eders fengsel er mitt fengsel, og eders ild er min
ild. Dertil kommer, betjener og preker det samme, og lider og gleder meg også
sammen med eder. Men den Herre Jesus, som har begynt å vise sin herlighet i
deg, han fullfører den til sin egne dag. Derfor, min broder, be for
meg, likesom jeg også ber for deg og husker på det, som ikke alene du lider
men som Han lider med deg, som sier: «Jeg er med han i trengsler. Siden han
har satt sitt håp til meg, vil jeg utfri ham. Jeg vil beskytte ham, fordi han
kjenner mitt navn.» Sal. 91, 14. Men også er vi her alle til like med Herren,
som er mer deg. Og hverken Han eller vi vil forlate deg. Du, vær mannlig, og
ditt hjerte vær frimodig, hold fast ved Herren. Han har selv sagt: «I verden
skal I ha trengsel, i meg skal I ha fred. men vær frimodig, jeg har
overvunnet verden.» Joh.16, 33. Og du skal ikke disputere
med Satan, men la dine øyne være vendt mot Herren. Stå fast på den enfoldige
tro. Vær klar over, at vi blir frelste alene ved Jesus Kristi blod. Like så
lite som våre gjerninger og menneskebud kan være Kristi blod eller utslette
våre synder eller rettferdiggjøre oss, like så lite kan de fordømme oss eller
anklage oss. Hos oss, under vår
Kurfyrstes regjering hersker det fred. Men hertugen av Bayeren og Biskopen av
Trier tilintetgjør, forfølger og forjager mange. Andre biskoper og Fyrster
avholder seg vel fra å utgyte blod, men ingenlunde fra å øve vold, og alle
vegne er Kristus på ny «Menneskenes spott og folks forakt.» Sal. 22, 8. Og Hans lem er du blitt ved vår
Frelsers hellige kallelse. Han fullfører denne kallelse i deg til sitt Ords
og sitt navns ære. Amen. Lev vel i Kristus, min
broder. Alle som hører oss til, og hele vår menighet, især Jakob Probst og
brødrene i fra Antwerpen hilser deg. Og de anbefaler seg til dine bønner. Wittenberg 1524, tirsdag
etter Antonius’ dag.
Martinus Luther |