Brev fra venn til venn – Nr. 3. Tjøme,
6-1- 1949. Kjære
medforløste nådehungrige venn, N. N. Fred være deg og dine kjære! Kjenner lyst til å få si
deg og din kjære kone hjertelig takk for det korte men gode samvær i deres
hjem. Mitt hjerte fryder seg i takk til den gode Gud over det store som Gud
har fått virket i ditt hjerte, kjære M. Ja når bare Gud ved sin Ånd får nedlagt
en fast beslutning i hjerte: koste hva det koste vil - omvendt vil og må jeg
blir - ja selv om ingen andre vil, så vil jeg - jeg vil ikke lenger være så lettsindig
med min dyrekjøpte sjel - heller ikke være så utakknemlig mot den gode Gud, at
jeg lenger vil tråkke på Hans kjærlighet eller motstå Hans kallende nåde til
omvendelse - ja selv om jeg skulle bli hånet og spottet av alle så har min
gudsfrykt skyld, så vet jeg da allikevel at sann gudsfrykt er livets høyeste
lykke både her i denne verden og den tilkommende - så da vil Gud føre sin
gjerning frem til seier. Hold ut, kjære stridende venn! Hold ut i bønnen og
forsøm ikke Ordet, så vil morgenstjernen Kristus opprinner for ditt hjerte -
enten litt etter litt eller plutselig og uforvarende - og du vil få en lett
og glad samvittighet renset i Kristi blod. Til oppmuntring og trøst
for deg, vil jeg si til Herrens ære, at Gud har alt gjort store ting i og med
deg - hold bare ut - og du skal oppleve enda større ting. Mitt hjerte fryder
seg ved tanken på hvor begjærlig du tok til deg av de velsignede retter vi
fikk nåde til å fremme bære i vår forkynnelse. Ja, atter hjertelig takk for
samværet - og takk for at du endog var med i å befordre vår reise. Og takk
for det velsignede brev som lå hjemme fra deg, da jeg kom hjem til Jul. Det er også, mitt inderlige
ønske til Gud, at Gud må få gjøre sin gjerning i den kjære hustrus hjerte. Jeg
fikk et godt inntrykk av henne, så jeg tror at du i hendene vil få en god
støtte på veien. Å for en lykke i eders ekteskap livet ut, når Gud og sann
gudsfrykt har høysete i eders hjerte
og eders hjem. Tenk for en velsignelse for barneflokken - ja for bygden. Kjenner
lyst til å avslutte med et godt vers av Brorson som Helga og jeg fikk på vår
bryllupsdag 15/4 1921 av vår kjære gamle venn Tollef Aaraas: Standen i seg selv er god, Men
det kommer an på måten, Kjærlighet til Gud og nåden
Er den rette ekterot. Himmelsinnede personer Favner
Gud i bønn og tro – Det betyder ærens kroner! Og
en evig samlings ro. Så ønskes dere alle et
velsignet nytt år! Hils alle i hjemmet våre kjære venner rundt omkring dere
og si takk for det kjære samvær. Nå er vi på Tjøme. Skal også
til Fredrikstad, Halden og Trøndelag. Broderlig hilsen Matheus Holte. |