Polykarpes brev til Filipenserne

Kapitel 1.

Polykarp og de eldste, som er med han, til den Guds menighet som bor i Filippi. Barmhjertighet og Fred være tildelt dere av Den Allmektige Gud, og vår Herre Jesus Kristus vår Frelser. Jeg har overmåte gledet meg med dere i vår Herre Jesus Kristus, og at dere har antatt forbildene på den sanne kjærlighet, og har ført dem videre, slik som Herren har pålagt dere. Etter at dere er blitt bundne med slike bånd, som alene tilkommer de hellige, og som virkelig er Kroner for dem som er utvalgte av Gud og vår Herre, og at deres Tros Rot er fast, som også fra alle tider er blitt forkynt, og som blir inntil denne tid, og bærer frukt i vår Herre Jesus Kristus. Han har lidt så mye for våre synder, at Han også overgav Seg til døden, som og Gud oppvakte og løste Dødens smerter, som dere vel ikke kunne se, men allikevel tror, og fordi dere tror, springer det ut en usigelig herliggjort Glede, som også mange ønsker å være delaktige i, vitende om at dere er blitt salige av Nåde, og ikke av gjerninger, men etter Guds vilje ved Vår Herre Jesus Kristus.

Kapitel 2.

Derfor omgjør deres lender, og tjen Gud i Frykt og Sannhet. Forlat de manges tomme snakk og villfarelser, dere som tror på Gud som har oppvakt vår Herre Jesus Kristus fra de Døde, og har gitt Han herlighet og en stol ved sin høyre hånd, og har gitt Han Herredømme over de himmelske og de jordiske ting, og alle som har Ånde er i Hans tjeneste, Han som kommer, en Dommer over Levende og Døde, hvis Blod Gud vil fordre og kreve av alle, som ikke tror på Ham. Men Gud, som har oppvakt Han fra de Døde, skal også oppvekke oss, når vi gjør hans Vilje, og vandrer i hans Befalinger, og elsker det som Han har elsket, og avholder oss fra all urettferdighet, fra begjærlighet etter å ha mer, fra pengekjærlighet, fra baktalelse og falskt vitnesbyrd, når vi ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, eller slag med slag, eller forbannelse med forbannelse. Vi vil tenke på hva Herren har sagt da Han lærte: Dømmer ikke så skal dere ikke fordømmes, forlat så skal dere forlates, vær barmhjertige, så dere kunne få barmhjertighet, med det mål dere måler skal dere selv måles igjen, og salige er de fattige og de som blir forfulgte for rettferdighets skyld, for Himmelens Rike er deres.

Kapitel 3.

Dette mine brødre skriver jeg til deres rettferdighet, ikke som om jeg skulle ha pålagt meg selv dette, men fordi dere har oppfordret meg. For verken jeg eller noen annen kan slik etterfølge den salige og i herlighet opplyste Pauli Visdom, som har vært i blant dere, og som de daværende levende har sett ansikt til ansikt, og har lært nøyaktig og grunnfestet Ordet om Sannheten, som også fraværende har skrevet brev til dere, i dem, dersom dere innser det, kunne dere bli oppbygget i den Tro som er gitt til dere. Den er en Mor til dere alle, fordi Håpet følger på den, og kjærligheten til Gud, til Kristus og til nesten går foran den. For dersom noen er i denne kjærligheten, har han oppfylt Rettferdighetens Befaling. For den som har kjærlighet er langt fra alle synder.

Kapitel 4.

Men gjerrighet er en begynnelse til alt ondt. Derfor, etter det dere vet, at vi ikke har brakt noe med til denne verden, skal vi heller intet bringe med oss ut av denne verden. La oss derfor væpne oss med rettferdighetens våpen, og først lære oss selv å vandre i Herrens Bud, deretter også kvinnene, i den tro som er gitt dem, etter kjærlighetens renhet og lydighet, så de elsker sine menn åndelig, og i Sannhet, og ha alle like kjær i all avhold, samt at de oppdrar barna i tukt og Herrens frykt. Men enkene skal være kloke og tro til Herren, og uten opphør be for alle, unngå og avholde seg fra baktalelse, forførelse, falsk vitnesbyrd, gjerrighet, og alt ondt. Videre at de er et offer for Gud, for Han ser all vår gjerning, og intet er skjult for Han verken av tanker eller ord, og heller ikke av hjertets fordervelse.

Forts. n. nr.