Den hellige Clemens brev til Korinterne

Del 2

7. Kapittel. For skriften sier også i Esekiel: At dersom Noa, Job, og Daniel oppstod, så skulle de ikke frelse deres barn i trengselen (Esek.14.14-20). Men dersom slike rettferdige, med deres rettferdigheter ikke kunne redde deres barn, men med hva tillit skulle vi inngå i Guds Rike, dersom vi ikke har en ren samvittighet? Eller hvem vil være vår talsmann, dersom vi ikke blir funnet, og har hellige og rettferdige gjerninger. Derfor brødre, la oss kjempe og vite, at tiden er for hånden, og at mange av dem som farer frem i forgjengelige kamper, for ikke alle blir kronet, uten dem som arbeider meget. Og om ikke alle kunne bli kronet, så kan allikevel vi komme nær kronen.

8. Kapittel. Vi må vite, at den som kjemper en fordervelig kamp, og som blir funnet som en forderver, hudflettet og avskjedig, blir kastet ut av kampplassen. Hva mener dere om dem som forderver den ufordervelige kamp, og hva han må lide? For Herren sier: De som ikke beholdt Seglet, deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke utslukkes, og være et syn for alt kjød (Jesaja 66.24).

9. Kapittel. Da vi nå er på jorden, så la oss vende om. For vi er lær i pottemakerens hånd. For likesom en pottemaker, når han gjør et kar og kaster det om i sine hender, og knuser det, og danner det på nytt igjen til et kar. Men når han kaster det i ildovnen, så kan han ikke hjelpe karet mer. Slik også vi. Så lenge vi er i denne verden, så la oss av hele vårt hjerte omvende oss fra det onde, som vi har gjort i kjødet, på det at vi kunne bli bevares av Herren, så lenge vi har tid til omvendelse. For etter at vi er gått ut av denne verden, så kan vi ikke mer bekjenne, og omvende oss.

10. Kapittel. Derfor mine brødre, la oss gjøre Faderens vilje, og holde kjødet rent, og bevare Herrens befalinger, så at vi kan oppnå det Evige Liv. For Herren sier i evangeliet: Dersom dere ikke beholder og bevarer det som er lite, skal dere ikke bli gitt det som er større. For Jeg sier dere: Den som er tro i det minste, den er og tro i meget. Derfor sier han også dette: Behold kjødet rent, og seglet ubesmittet, så dere kunne oppnå det Evige Liv av dette. Om noen iblant dere sier at dette kjødet ikke skal dømmes og oppstå, når dere vet hvem dere er blitt salige ved, og hvem dere har sett i det Høye, når dere er i dette kjød, så må dere derfor bevare kjødet som et Guds Tempel. For likesom dere er kalte i kjødet, så skulle dere også komme i kjødet. Jesus Kristus, Herren, som har gjort oss salige, da Han tidligere var en Ånd, er blitt kjød, og har således kalt oss. Altså skulle vi også få lønn i dette kjød.

11. Kapittel. Så la oss nå elske hverandre så vi skulle komme til Guds Rike. Så lenge vi har tid til å bli helbredet, så la oss overgi oss til den helbredende Gud, og ofre Ham takksigelse. Men hva for takksigelse? Omvendelse av et rent hjerte, for Han kjenner alle ting fra begynnelsen, hva som bor i våre hjerter. Så la oss nå ofre Ham Lov og Pris, ikke alene med munnen, men også med hjertet, på det at Han kan anta oss som Guds Barn, for Herren har også sagt: Dere er mine brødre, søstre, og moder, la oss gjøre Faderens vilje, som har kalt oss, slik at vi kunne leve. Og la oss meget mer jage etter Dyden, og la ondskapen fare, som er straffens forløper. La oss fly ugudelighet, for at det onde ikke skal gripe oss. For når vi vil beflitte oss på å gjøre godt, så skal freden følge med oss. For slike årsakers skyld, finner du ikke noe menneske rent, og de som lar seg drive av menneskelig frykt, de velger den nærværende forlystelse i stedet for den tilkommende forjettelse. For de vet ikke hva denne forlystelse har for kval, og hva den tilkommende forjettelse har som vellyst, og dersom de hadde gjort dette alene, så skulle det være tålelig, men nå bliver de i dette vedvarende, og lærer de uskyldige sjeler ondt, ikke vitende om, at de skulle få en dobbel dom, de og de som hører dem.

12. Kapittel. Men vi ville nå tjene Gud av et rent hjerte og være rettferdige, men dersom vi ikke ville tjene for årsakens skyld, så at vi tror Guds forjettelse, så er vi de elendigste skapninger på jorden. For profeten sier: Elendige er de tvehjertede, som er ubestandige i hjertet, som sier: Alt dette har vi hørt av våre fedre, og vi ventet på dette dag etter dag, og har ikke sett noe av det. Dere uforstandige, dere er som et tre. Ta en vinstokk, først later den bladene sprette ut, etter det blir den grønn, siden kommer knoppene, og etter det den modne drue. Slik har også mitt folk uro og trengsel, siden skal de få det gode. Derfor brødre, la oss ikke være tvehjertede, så at vi også kunne få lønn. For Han er trofast, som har forjettet det, og vil gi enhver gjengjeldelse etter sine gjerninger. Dersom vi nå gjør rettferdighet for Gud og Hans Rike, så får vi de forjettelser, som intet øre har hørt, og intet øye har sett, og som ikke er oppkommet i noe menneskes hjerte. Så la oss nå hvert øyeblikk vente på Guds Rike, i kjærlighet og rettferdighet, etter det at vi ikke vet Guds Åpenbarings Dag. For da Herren selv ble spurt av en, når hans Rike skulle komme? Svarte Han: Når to ting skal bli et, og det utvortes skal være liksom det innvortes, og det mannlige med det kvinnelige, og mannen likesom kvinnen, for Jesus sa at i Guds Rike spørres det ikke om mann eller kvinne, for der skal de alle være ett i Kristus Jesus Guds Sønn, som kalte oss brødre, og vi skal bli engler lik i oppstandelsen. Våk derfor for tidene er onde, og hold ut til Jesu Kristi Herlighets Åpenbarelse Dag. AMEN.

Clemens levde i Roma på 100-tallet etter Kristus, og var generasjonen etter Peter og Paulus. Det annet Clemens brev nevnes som den best bevarte tale fra aposteltiden. Jeg vil også la Hans Adolf Brorsons salme fra 1765 krydre Clemens brev: Over måte full av nåde.

Overmåte full av nåde Er O, Gud, ditt store navn! Alle finne daglig minne, av din godhets milde favn. Himmelen, jorden, hav og torden, Priser deg, hver ten og torn - Hør for tronen engletonen, til basun og jubelhorn!

Skulle dine her ei trine, også frem i deres kor. Og anmelde nådens velde, i en hellig fryd og flor? De skal sjunge Ærens Konge: Hosianna, tusenskjønn! De skal sie: Himmerike, har Gud skjenkt oss i sin Sønn!

Nå så sjunge, hjerter, tunger, høyt i sky mot himmelens pol: Evig være deg all Ære, Lov og Pris på Ærens Stol! Dyre vare burde svare, Eiermannen, hva det gjaldt – Vi fikk livet, fikk det gitt oss – Hva fikk Han som har betalt?