Hans Nielsen Hauge, 1771-1824
Hans Nielsen Hauge Hans Nielsen Hauge var født på gården Hauge på
Rolvsøy i Tune prestegjeld 3. april 1771. Han døde 29. mars 1824 på sin gård
Bredtveit. Foreldrene het Niels Mikkelsen fra Evenrød
i Glemminge sogn og Maria Olsdatter. De hadde 10
barn og Hans var nr. 5 i rekken. Niels
og Maria gav ved Guds nåde sine barn et gudfryktig hjem som var preget av
pietistisk fromhet. Dette kom til å prege Hans hele hans liv. 25 år gammel
hadde han sitt åndelige gjennombrudd, 5. april 1796, hjemme på åkeren i
vårpløyinga. Han gikk og sang den kjente salme ”Jesus din søte forening å
smake”, da Den Hellige Ånd i et himmelsk lys besøkte hans sjel. Han ble fylt
av Ånd og kraft. Han var nå rede til den gjerning Gud hadde bestemt for ham.
Han ble allerede samme dag et redskap til at to av hans søstre fikk smake at
Herren er god. Gud gav ham visdom både til å tjene i det åndelige og
verdslige regimente. Han var bedrøvet over den åndelige tilstand i vårt kjære
fedreland. Prestestanden stort sett var ugjenfødte
hyklere som røktet sin egen buk og ikke fårene. Disse ting tok han fatt i i sine første bøker: ”Betraktning over Verdens Dårlighet”
og ”Løpebanen”. Disse bøker bærer preg av, både språlklig
og åndelig, at Bibelen, Luthers Kirkepostill, Den sanne Kristendom, av Johan Arndt og Pontoppidans Sannhet til Gudfryktighet og Troens
Speil. Men mange andre av våre anerkjente kirkefedre var for ham en kjær
lesning som: Taulers Omvendelse, Schrivers Sjeleskatt, Francke, Spener, Gossner og andre. Hauge
ble en fortærende ild mot all vranglære. Brødremenigheten som han snart ble
kjent med gjennom sogneprest Seeberg, avslørte han som farlig vranglære.
Denne lære var en forløper til Nyevangelismen, som
strømte inn over Norge fra Sverige og andre land straks etter Hauges død.
Djevelen tente tydelig en motild mot den Hellige Ånds ild som ble tent ved
Hauge. Nyevangelismen innholt den farlige vranglære
som Hauge hele sitt liv hadde advart mot, nemlig en død bokstavtro, og en
lett omvendelsesvei som var grunnet på hykleri, uten den sanne bot og
omvendelse slik som Luther, Pontoppidan og våre anerkjente kirkefedre lærte.
Hauge så i ånden at dette ville komme derfor advarte han vennene mot denne
nye vranglærende retning. Gud reiste også opp et
nytt vitne etter Hauge, Elling Eielsen, som nok
virket enda mer rundt om i de norske bygder enn Hauge, men han fikk sin
lengste virketid i Amerika, les mer om han under ”Elling Eielsen
og den Norske Kirke i Amerika.” Nyevangelismen ble en kvelende klinte i Guds hage i
Norge, mange av haugianerne falt fra og forlot den sanne vei og vendte seg
til ”klokt uttenkte eventyr” en letter vei for
kjødet der de slapp å korsfeste kjødet med dets lyster. Derfor minket
Haugebevegelsen fort inn, den ble dessuten delt i to der den største del
dannet frikirkemenighet, da de ikke ville godta den nye prost Jensens lesebok
med sine eventyr. Den andre del kunne heller ikke godta boken men valgte å
stå i statskirken og lide ondt. Gud så til dem og oppreiste flere markante
personligheter som ledere mellom dem. Johan Haugvaldstad, Stavanger, Tollev Aaraas fra Holla i
Telemark, Matheus Holte fra Gvarv i Telemark (1901 – 1998), sogneprest Amund
Bentzen som sørget for at Luthers utgave av Ny Testamente igjen kom på trykk
og brukes den dag i dag. Vi kunne nevnt flere men Elling Eielsen
er nok den som i den veldige brytningstid fikk være et redskap fra Gud til å
stå som en klippe mot vranglæren, både Nyevangelismen
og Gruntvigianismen. Kjøpmann Peder Amlie som kom
fra Amliestranda ved Mjøsa og bosatte seg i
Haugesund, fikk også stor betydning i denne kamp, ikke minst for de bøker han
ga ut, den ene kalt ”Blåboken” nemlig ”Nogle Ord om
de nye og gamle Arbejdere i Herrens Vingård” og ”
Betraktninger over Forskjellen imellem den nyevangelisk Rosenianske lære
som hans venner bekjenner seg til, og den evangelisk-lutherske Lære, som Hans
Nielsen Hauges Venner bekjender sig til, --”. Disse
bøker ble en torn i hyklernes øyne og djevelen raste som aldri før. Sannheten
har aldri blitt tålt av den falske kristenhet, slik vil det nok forbli inntil
enden. Derfor sier vår dyrebare Frelser og Forløser: Dog, når
Menneskesønnen kommer, mon han finner troen på jorden? Måtte Gud gi enhver sann kristen nåde og
kraft til å holde ut inntil enden. Amen. |