|
NR. 9 / 10 |
September / Oktober
2006 |
63. ÅRG. |
|
|
Epistelen
på 17. søndag etter trefoldighet Fra Hans Nielsen Hauges Postille. Ef. 4, 1 – 6. Derfor
formaner jeg eder, jeg, den bundne i Herren, at I skal vandre som verdig er for
det kall som I er kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet, med
langmodighet, så I bærer over med hverandre i kjærlighet, og streber etter å
bevare åndens enighet i fredens bånd; ett legeme og én Ånd, likesom I og er
kalt til ett håp i eders kall; én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles
Fader, som er over alle og i eder alle. |
|||
|
Min vei
til Faderhuset Jeg er født og oppvokst på
Dønna. Vi var en søskenflokk på elleve, men to døde som småbarn. Vår far var
gårdbruker og hadde også kommunale verv. Vår mor var arbeidsom og gjestfri.
Hun spilte gjerne på gitar og sang fine sanger. Huset hadde også plass til
vår farmor som hadde sin lille leilighet i enden av huset. Der satt hun ved
rokken eller hun strikket eller hun vugget minstebarnet i søvn. Den
forhånte forsamling Av David Wilkerson. Del 3 av 3. Sjeler i tusentall dør, så hva ler du til? Det som Den Hellige Ånd gjør må kunne fungere over alt på jorden. Du må kunne ta det til de mest elendige og ondskapsfulle plasser. Du må kunne ta det til fattige land. Du må ta det til menneskelighetens berme, og det må kunne fungere der. |
Den Treenige Gud Jeg
og Faderen, vi er ett. Dette sier
Jesus til jødene i Joh. 10, 30, som er teksten for 18. søndag etter
Trefoldighet. Videre sier Han: Det er til gagn for eder at jeg går bort;
for går jeg ikke bort, da
kommer Talsmannen ikke til eder; men går jeg bort, da vil jeg
sende ham til eder. Joh. 16, 7. For det er tre som vitner i himmelen:
Faderen, Ordet (Kristus) og den Hellig Ånd, og
disse tre er ett. 1 Joh. 5, 7. Det evige livs visshet Fra Scrivers ”Sjeleskatt”
5. bok 6. del. Om den samme patriark så vel som noen av hans etterkommere
sies, at de ble samlet til sitt folk eller sine folk. Ved dette må vi legge
merke til, at Guds Ånd ganske tydelig skjelner disse sjelers død og bortgang
fra samlingen til deres folk. Om Abraham sier han: Abraham oppgav ånden i
en god alderdom, gammel og mett (av dage), og ble samlet til sitt folk. |
||
|
De to kirker For å forstå dette rett må vi tilbake til Joh. 16, 2 –
3, hvor der står: De skal utstøte eder av synagogene; ja, den tid skal komme
da hver den som slår eder i hjel, skal mene at han gjør Gud en dyrkelse. Og
dette skal de gjøre mot eder fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke
meg. 1500 år senere sa Luther
til dette: ”Det
er nødvendig at man gjør forskjell og innser, at der finnes to
kirker. Den ene er den falske kirke, som bærer navnet og kalles kirke og Guds
folk, men ikke er det. Den andre, den rette kirke, er den, som ikke bærer
navnet, men allikevel er det. Disse to kirker er det ofte vanskelig å
atskille.” ”For den sanne kirke griper aldri til sverdet eller til verdslig
makt, men den falske kirke tar sverdet i hånd og forfølger den sanne kirke,
som Kristus her sier, at de skal utelukke eder, og dem som slår dere i hjel,
skal mene at han gjør Gud en dyrkelse. På dette kan du med sikkerhet se, hvor
den falske kirke er. Ennå tydeligere kan man se det av Kristi ord: Dette
skal de gjøre, fordi de verken kjenner Faderen eller meg!” (Sitat slutt) I denne Luthers forklaring til Joh. 16, 2 – 3 og
definisjonen av de to kirker har vi den barske kristne realisme i
kirkehistorien!
Alfred Johannesen,
Dianalund,
Danmark.
Kommentar. Vi ser
sannheten i disse ord i Den Norske Kirke, der blir de tro hyrder kastet ut og
de vantro og falske hyrder ”kastet” inn! Vi må aldri glemme hva den falske
kirke med ”sverdet” i hånd har gjort mot Børre Knudsen, Ludvig Nessa, Per Kørner, Ragnar Andersen, Olav Berg Lyngmo og Arne Torsen fordi de stod fast på Guds Ord og ikke ville tie
om fosterdrapet, om læreavviket om forfalskning av bønnen Fadervår osv. De
måtte betale prisen, men vi skylder dem all omtanke, forbønn og økonomisk
hjelp der det trengs.
Red.
|
|||
|
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. |
|||
