NR. 2	MARS/APRIL 2018		75. ÅRG.
Oppreist med Kristus Evangeliet på 3. s. e. Påske. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennom døren, men stiger over annet steds, han er en tyv og en røver. Men den som går inn gjennom døren, er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren opp, og fårene hører hans røst; og han kaller sine egne får ved navn og fører dem ut. Og når han har drevet sine får ut, går han foran dem; og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge, men flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst. Denne lignelse sa Jesus til dem: men de forstod ikke hva det var han talte til dem. Derfor sa Jesus atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er fårenes dør. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere; men fårene hørte dem ikke. Jeg er døren; dersom noen går inn ved meg, han skal bli salig, og han skal gå inn og gå ut og finne føde. Tyven kommer ikke for annet enn å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. Les mer her.
Brev fra Berte Kanute Aarflot Fra Den Christelige Lægmand, april 1915. Elskede kjære venner! Kjærlig takk til alle for vårt siste fornøyelige samvær (vintermøte i Price), og for alle deres godhets- og kjærlighetsbevisninger imot meg, jeg som ikke har fortjent noe godt hverken av Gud eller mennesker. Men som hver dag som et ulydig barn synder og forser meg imot min himmelske Fader. Les mer her Hans Nielsen Hauges, Reiser, viktigste Hendelser og Tildragelser Andre del. Om de forskjellige større og mindre religions-Partier, som Autor ved sine Omreiserer kommen i Bekjendtskab med, eller bleven erkyndiget om. Etter at jeg i den største del av dette skrift har beskrevet de viktigste av mine reiser og tildragelser, trodde jeg at det for en del av mine lesere kunne kanskje være interessant å se en liten fortegnelse over de religiøse partier som jeg på mine reiser har truffet på, samt en kort oversikt av deres viktigste, ette min overbevisning, forskjellige meninger. Les mer her		Haugianismens tid 1796 – 1850 Fra Heggtveits kirkehistorie – Del 22 Ved Hauges virksomhet på Oplandene og i Gudbrandsdalen var mange ble vakte, og ikke så få reiste ut som Guds Ords forkynnere. Vi vil nevne noen av disse. Gårdmannsønn Lars Olsen Hemstad var føtt i Stange i mai 1765. Han ble vakt under Hauges første besøk i bygden. Grepet av en sterk vitnetrang begynte han snart å tale Guds Ord i sin nærmeste krets og i omegnen. Les mer her Om den bortkomne sønns eldre bror Fra boken Betraktninger av P. Amlie. Del 2. Da det nå er stadfestet med manges vitnesbyrd at den eldste sønn ikke var noen fariseer eller egenrettferdig, men en rettferdig, en lydig sønn, som ikke hadde behov for omvendelse, så faller den mening som er grunnet på motsatt forklaring av Rosenius bort av seg selv. Så som når han forklarer om det, at sønnen «var ute på marken», med å omgås med (kun) ytre ting, være ute fra sitt eget hjerte og fra Faderens hjerte, sysselsatt med utvortes geberder, utvortes tjenester og iakttakelser. Les mer her
Epistelen på tredje søndag etter påske. Fra Hans N. Hauges Postille 1 Pet. 2, 11 – 20. I elskelige! Jeg formaner (eder) som fremmede og utlendinger at I holder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen, og lar eders ferd iblant hedningene være god, for at de idet de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og ved dem prise Gud på besøkelsens dag. Vær derfor all menneskelig ordning underdanig for Herrens skyld; være seg en konge som den høyeste, eller landshøvdinger, som sendes av ham til straff over dem som gjør ondt, men til ros for dem som gjør godt. For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal bringe de dårlige menneskers vankundighet til å tie, som frie, dog ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere. Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen! I tjenere! Vær (eders), herrer underordnede i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange! For det er nåde, om noen av samvittighet for Gud finner seg i gjenvordigheter når han lider urettferdig. For hva er det for en ros om I synder og blir slått og tålmodig holder ut? Men om I, når I gjør godt, også lider og tåler - det finner nåde for Gud. Les mer her Om den sanne og falske lidelse For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. 1 Pet. 3, 17. Luthers Skrifter del 1, Wittenberg, over 1 Pet. Der er mange, som uten noen nødvendighet pålegger seg selv korset, hvilket er de gjerningshelliges måte, som gir seg skinn av ydmykhet ved englers dyrkelse og ved det at legemet ikke spares. Men slik burde det ikke være. For det er ikke Guds vilje, at du i selvgjort gudsfrykt eller etter eget forgodtbefinnende velger deg en lidelse eller et kors *). Gjør du dette, så er du en djevelens og ikke en kristen martyr, og det vil falle deg surere å fortjene helvete enn en, som lider etter Guds vilje, å fortjene Himmelen. Skal det derimot være så, og Gud beskikker, at du skal unngjelde for din tros bekjennelse, så trøst deg med at din bedrøvelse bare varer en liten tid, men din glede og salighet i all evighet. *): Dette må ikke misbrukes og anvendes på de urette personer, hvilket er blitt svært alminnelig iblant oss, i det man til eksempel når et sant alvor i ens kristendom og verdensfornektelse drar kors og forfølgelse etter seg, kaller sammen en selvgjort lidelse, noe det her aldeles ikke er tale om. Brev til Tollef Aaraas, 8.4.1918 Min Broder i Herren, Tollef Aaraas! Skjønt fremmede for hverandre hva det ytre angår, så likevel kjente som brødre i Herren hva sjelens dyre verd angår! 12 av deres bøker mottatt. Kr. 6,00 medfølger. Deres bok leses med stor interesse av en og annen som har syn og sans for kristendommens verd, hjemme og i skolen. Vi lever i en alvorstid som taler et mektig språk om død og Dom bak denne tid. O hvilken alvorstid når den sovende våkner av sin dype tunge syndesøvn lik hin rike mann. Herren velsigne i rik nåde de sjeler som lengter hjem til fristaden. Jeg lever i mitt 89ende år. Har hatt en alvorlig prøvetid nå i 50 – 60 år med en lang sykdom i hjemmet med min kone. Hun vandret herfra 10.12. 1917. Det er i trengslenes skole vi lærer å søke Herren om hjelp og Han hjelper så faderlig. Hans navn være velsignet. Hilser med Esaias 60, 18 – 20. Vikevåg Rennesøy 8/4, 1918 Tjerand Olsen.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net