Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Description: logo

NR. 2

Mars/April 2019

76. ÅRG.

Ordet om Korset

 

For det korsets ord er vel en dårskap for dem som blir fortapt, men for oss som blir salige, er det en Guds kraft! 1 Kor. 1, 18.

Ordet om Korset og Evangeliet om Jesus er ett og det samme. Da Jesus lot seg føde til Jord ved Den Hellige Ånd og jomfru Maria, så var hele tiden Hans siktemål: Å forsone menneskeslekten med Gud ved ett fullkomment sonoffer på Golgata kors. Alt Han sa og gjorde siktet til dette ene. Det var ingen kraft i universet som kunne få Ham bort fra dette. Profetene hadde forkynt dette fra Moses av at løftet fra Gud om en ut-frier for Jakob – Israel stod evig fast! Jer. 31, 11.

Derfor sa også Jesus til disiplene da den kanaaneiske kvinne ropte til Han om nåde og forbarmelse over sin datter: Jeg er ikke sendt ut til andre enn til de fortapte får av Israels hus! Mat. 15, 24. Likevel så forbarmet Han seg over henne. Han har videre forbarmet seg over deg og meg av bare nåde.

Les mer her.

Avsløring av anti-israel-mentaliteten

Av Per Faye Hansen.

 

6. ANTI-ISRAELISMEN I PRAKSIS

Jeg kan tenke meg at mange vil si: fordi om man har et annet syn på Israel, trenger man ikke nødvendigvis å være anti-Israel. Teoretisk er det sant nok, men la meg få peke på noen eksempler fra det daglige liv, som taler for seg selv.

 Les mer her


Hans Nilsen Hauges, reiser, viktige hendelser

og tildragelser – Religionsbegreper

Fortsettelsen av tredje del (3).

 

 (Ikkje tilgjengelig)

Haugianismens tid

1796 til 1850

Fra Heggtveits Kirkehistorie – Del 27.

 

I samme prestegjeld bodde den velkjente haugianer Ole Pedersen Aanstad, mesteparten av sitt lange og virksomme liv. Han var født i Fortun Anneks til Luster antagelig 1778. Om hans foreldre og barndomshjem vet vi ikke noe. I sin ungdom var han en villstyring, fortalte han selv engang.

Les mer her


Brev til Tollef Aaraas, 27.09.1918.

Fra Dagfin Askø.

 

Askø (Rogaland) den 27de August 1918.

Kjære broder i Herren, Tollef Aaraas og hustru. Guds Nåde, Barmhjertighet og Fred er eder hjertelig til-ønsket i Jesu Navn Amen.

Les mer her

Lektien på tredje påskedag.

Fra Hans Nielsen Hauges Postille.

Ap. Gj. 13, 26 – 32.

 

I menn, brødre, sønner av Abrahams slekt, og de som frykter Gud iblant eder! Til eder er dette saliggjørelsens ord sendt. For de som bor i Jerusalem, og deres øverster som ikke kjente ham, de oppfylte ved å dømme ham, profetenes ord som blir lest hver sabbat, og skjønt de ingen dødsskyld fant hos ham, ba de Pilatus at han måtte bli slått i hjel. Men da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav. Men Gud oppreiste ham fra de døde, og han ble sett i flere dager av dem som var gått med ham fra Galilea til Jerusalem, disse som nå er hans vitner for folket. Også vi forkynner eder ved evangeliet den forjettelse som er skjedd til fedrene, at Gud har oppfylt den for oss, deres barn, idet han oppreiste Jesus.

Les mer her


Minneord om Ludvig Rønold

Den 25. desember 2018 ble Ludvig Rønold kalt hjem til de evige boliger og forfremmet til herligheten. Han hadde da slitt med helsa i lang tid, men klaget aldri. Den siste tiden var han svært dårlig, gammel og utslitt, for han sparte seg aldri. Han hadde da vært enkemann i mange år, men klarte seg veldig bra alene og var en flink barnepasser for sine barnebarn. Han var også flink med det huslige. Dette fikk vi erfare under alle de årsmøter og husmøter som ble holt i hans hjem.

En må kunne si at Ludvig fikk nåde til å være tro både i det åndelige og verdslige regiment. Han drev gården sin med stor dyktighet og forstand helt til han overlot den til sønnen. I det åndelige regiment var han en tro og pålitelig tjener både i kirken og i Det Haugianske Vennesamfunn. Han var med i styret for DHV fra 1999. Det var naturlig at han overtok ansvaret for møtene på Romerike etter Arthur Fjellheim da han ikke hadde helse til å stå for dette lenger. Dette verv styrte han med klokskap og åndelig visdom og forsiktighet til alles beste. Han forestod Nattverden med det alvor og hellighet som sømmer seg for dette hellige måltid.

Vi var alltid velkommen i Ludvigs hjem med våre møter og Årsmøter. Det rådet en god ånd i hjemmet som gav en god ramme om møtene og nattverds måltidene. Det at to av eldsterådet nå nesten samtidig døde og la ned sin vandringsstav, og begge dyktige og gudfryktige menn, gjør at vi som er igjen i styret kjenner oss amputert og vi må be dere alle å be til Herren om at Han vil sende trofaste og gode hyrder til DHV slik at vår viktige arv kan forvaltes videre ved Guds Nåde!

Vi lyser fred over Ludvig Rønolds minne!

                                                                                                        Trygve E. Gjerde.


Minneord om Halvor Bjørkgården

Hvor salig er den, når alt farer hen, har Jesus og Himmelen igjen!

Disse ord får stå som en overskrift over en kjær broder som var for god for denne arme syndens jord og ble forfremmet til Himmelens herlighet, for oss altfor tidlig, men for Herren – den dag som var bestemt fra evighet av. Denne dag var 23. desember 2018, da lukket Halvor sine øyner igjen for siste gang, livsveien og livsgjerningen var slutt!

Hvor mange år Halvor har tjent Herren vet jeg ikke, men han tjente i alle fall Det Haugianske Vennesamfunn som revisor for hoved-kassen fra 1999. Han var medlem av hovedstyret i de siste år og vi hadde mange møter i deres kjære hjem på Romerike før de flyttet til Hamar. Halvor og Eva var nok med på møtene i DHV før min tid.

Det som særpreget Halvor etter mitt syn var hans stille beskjedne vesen, hans omtenksomhet, ærlighet og grundighet. Jeg opplevde han som en gavmild person som delte med andre, både av sin tid, kunnskap (særlig om de forskjellige bibelutgaver av eldre årgang), sitt gods og multer, som han hadde en forkjærlighet for å plukke.

Halvor hadde stor omsorg for småfuglene og det økologiske system som Gud har gitt oss ansvar for å forvalte. Han hadde fuglekasser og fuglebrett over alt, det var en sann fryd for meg å se og høre alt han visste om fugler. Jesus sa jo: Det faller ikke en spurv til jorden uten Guds vilje!

For oss som fikk oppleve den nåde og gjestfrihet som ble oss til del i Eva og Halvors hjem under møtene der, vil aldri glemme dette. Stor takk til Gud for at Han danner og former slike mennesker til å arbeide for seg i Guds Rike.

Vi lyser fred over Halvors minne og husker Eva og hennes familie i våre bønner!

                                                                                                      Trygve E. Gjerde.

www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned.

E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net