NR. 3	MAI/JUNI 2021		78. ÅRG.
Vær barmhjertig Luk. 6, 36 - 42 Derfor, vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig, og døm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates. Gi, så skal eder gis: et godt, stappet, rystet, overfylt mål skal de gi i eders fang; for med det mål I måler med skal eder måles igjen. Men han sa også en lignelse til dem: Mon en blind kan vise en blind veien? Vil de ikke begge falle i grøften? En disippel er ikke over sin mester, men hver som er fullkommen, skal være som sin mester. Og hvorfor ser du splinten som er i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye akter du ikke på? Hvorledes kan du si til din bror: Kom, bror, jeg vil dra ut splinten som er i ditt øye, du som ikke selv ser bjelken i ditt øye? Du hykler, dra først bjelken ut av ditt øye, og da kan du se å dra ut splinten som er i din brors øye. Les mer her.
Haugianismens Tid, 1796 – 1850 Fra Heggtveis Kirkehistorie. Del 40. En ikke mindre fremragende, men enda mer virksom legmann var Lars Iversen Kjeldmo, alminnelig kalt «Lars Voss». Han forteller selv, at han ble født på gården Kvarekvol i Voss prestegjeld ikke langt fra Bergen, den 17. desember 1769og døpt bare en uke gammel, 1. Juledag samme år, før enn hans mor ennå var så frisk at hun kunne være med på den hellige handling. Les mer her Noen velmente ord Fra Den kristelige Lægmand, 1918 Skolen er god, man kan samle mange nyttige kunnskaper, når de brukes rett. «Meg å fornedres, og ham å opphøyes.» Men dessverre, med den største del av de studerende går det motsatt. Den sanne kirke har ikke noe skinn. Den ligner kirkens Hode, Jesus. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, og vi så ham, men han hadde ikke et utseende, så vi kunne ha lyst til ham. Es. 53, 2. Les mer her		Lektien på St. Hans dag Es. 49, 1 – 6. Fra H. N. Hauges Postille. Hør på meg, fjerne kyster, og gi akt, dere folk i det fjerne! Herren har kalt meg fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød. Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge. Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger. Han sa til meg: Du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet. Les mer her Har vi forstått Jesu ord om skilsmisse og gjengifte? (Denne artikkelen, som ble publisert som kronikk i Dagen 26. juni 2020, er her litt utvidet. R.A.) Jesus taler om skilsmisse og gjengifte i de tre første evangeliene: To ganger i Matteusevangeliet, nemlig i 5,31f, altså i Bergprekenen, og i 19,3-12, i dialog med fariseerne og med disiplene. Så har vi Mark. 10,2-12, som er paralleltekst til den i Matt. 19. Og Luk. 16,18, som er et eksempel på Jesu utlegning av Guds bud i motsetning til fariseerne. Les mer her
Det bare Gud kan gjøre Hvem fedrene hører til, og fra dem er Kristus etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. Rom. 9, 5. Luthers Skrifter del 1, Wittenberg, Fol. 442. 460. Å tilintetgjøre synd, død og forbannelse og i stedet for det bringe Guds rettferdighet, liv og salighet for lyset er noe som slett ikke står i menneskets makt, hvor hellig det enn måtte være, ei heller i en engels, selv om det var erke engelen Gabriel. Siden nå Skriften alltid og alle vegne tilskriver Kristus slike gjerninger, så kan man av dette med sikkerhet slutte, at Han er den rette og sannferdige Gud selv. For antok jeg, at bare den menneskelige natur hadde lidt for meg, så var Kristus meg en dårlig frelser, og da trengte Han selv til en Frelser. Men når jeg i tillegg legger den Skatt, det kostbare lodd i vektskålen, at Kristus både som sann Gud og som sant menneske har dødt for meg, da veier dette langt mer enn alle synder, enn døden og Helvete med dets jammer og elendighet. Mammon-tjenesten og dens lønn Hverken kjøtt eller fisk. Fra den kristelige Lægmand 1918. Halv fisk, halv fugl – halv hedning, halv kristen. Gjett hvem dem er? Mammons-trellen mener jeg, som tjener Gud og Djevelen, den ene med rette, den andre med urette. Hva han fortjener er halvt med rette og halvt med urette. Med rette tar han en billig vinning, for en arbeider er sin lønn verd. Med urette tilriver han seg en fordel i overdreven gevinst. For Guds klare Ord er jo imot ham. «Ingen skal undertrykke eller forfordele sin broder i noen handel.» 1 Tes.4, 6. Hva han gir de fattige, gir han halvt med rette og halvt med urette. Halvt vunnet og halvt stjålet, halvt forkjent og halvt røvet, og likevel vet han vel, at Gud ikke vil ha noe røvet til offer. Hvor kunne den behage deg, som drepte ditt barn for dine øyne og siden brakte blodet som en gave? Du dåre! Kan man da tjene to herrer, være både Gud og Djevel tro? Hva samkvem har rettferdigheten med urettferdigheten? Si meg hvem skal vel lønne deg for din tjeneste – Gud eller Djevelen? Det er jo vanlig at den lønner deg som du mest trofast har tjent. Vår Herre har kun hatt ditt legeme, Djevelen sjelen. Når sjelen førte ditt legeme til kirke, lot den det sitte der som en død kloss, forføyede seg igjen hjem og forlystet seg med mammon. Det ringere er jo som et tilheng til det større, og det edle følger det edlere: Legemet følger sjelen. Har Djevelen din sjel, må han ha legemet med. Det er ikke Gud om å gjøre å få dine ben, når Djevelen har gnaget kjøttet av dem. Munnkristne vil Gud ikke ha i Himmelen. Hva følger så av dette? At du er djevelens med liv og sjel. Den, du tjener, den lønner deg. Slikt arbeide fortjener slik lønn. Akk, at Gud måtte opplyse deg. Å tjene i lydighet I tjenere, vær lydige mot eders herrer etter kjødet. Med frykt og beven, i eders hjertes enfold, som mot Kristus! – Og I herrer! Gjør det samme mot dem, og la være å true, da I vet at deres og eders Herre er i himlene, og persons anseelse er ikke hos ham. Ef. 6, 5 og 9. Luthers Skrifter del 7, Wittenberg, over Evangeliet om den vatersottige. Har du fått den gave av Gud å være mektigere, høyere eller lærdere enn andre, så bør du tenke over at Han har befalt deg å tjene andre med den. Hvis ikke, så vit, at selv en fattig gjetergutt som er for intet å regne med deg, kan være langt større og dyrebarere i Guds og englenes øyne og kan være løftet opp til himlene, mens du med din skjønnhet, høyhet, ære og pryd blir støtt ned i helvete. For Gud er alle like mye, så at en ringe tjenestepike er aktet likeså høyt av Ham som den herligste keiserinne og dronning, i det hun kan si med sannhet: Jeg tror på den samme levende Gud. Jeg er døpt til Hans navn og med Den Hellige Ånd. Jeg påkaller min Herre Kristus. I Guds øyne er jeg likeså mye som hun, når jeg er en sann troende og ydmyk kristen og er tilfreds med min stand. Men på den annen side, selv om personene er like for Gud og alle eier ett og det samme: Én Herre, én tro, én dåp, så ville det likevel være uhøvisk og ukristelig om en gårdsgutt bak plogen eller en tjenestepike i huset kom og sa til sin herre eller frue: Jeg er likeså fornem og god i Guds øyne som du. Derfor behøver jeg ikke å være deg underdanig og adlyde deg – noe, som dessverre nå for tiden har tatt slik overhånd at det er ganske alminnelig å se folk av lavere stand sette seg opp mot de høyere. Dette sømmer seg ikke for en kristen, men strider mot Kristi lære og forskrifter. For på samme tid som det er forbudt de rikere og fornemmere å hovmode seg over de ringere og fattigere, vil Gud likevel enda mindre tillate at disse siste opphøyer seg over hine og trosse dem.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net