NR. 3/4 |
Mars / April 2004 |
61. ÅRG. |
|
Hvorfor gråter
du? Evangelieteksten for 2 Påskedag Joh. 20, 11 – 18. Men Maria stod utenfor graven og gråt. Som hun da
gråt, kikket hun inn i graven, og så to engler sitte i hvite klær, en ved
hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget. Og de sa til
henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt min Herre
bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham! Og da hun hadde sagt dette,
vendte hun seg om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus.
Jesus sier til henne: Kvinne hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun
mente det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! Dersom du har båret ham
bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham. Jesus sier til
henne: Maria! Da vendte hun seg om og sier til ham: Rabbuni! – som
betyr mester. Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For jeg er ennå ikke
faret opp til min Fader. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp
til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud! Men Maria
Magdalena kommer og forkynner disiplene at hun hadde sett Herren, og at han
hadde sagt henne dette.. |
|||
Den for Gud nidkjære sjel
Av magister Christian
Scriver. Fra Haugianeren april
1967. Den Gud-elskende sjel er ikke bare
nidkjær for Gud, men også for alle guddommelige ting. Den kan ikke tåle at
Guds navn blir misbrukt, at det guddommelige Ord blir forvent, spottet og foraktet
– at Herrens sabbat vanhelliges – de hellige sakramenter behandles og brukes
uaktsomt og uverdig. Den har vederstyggelighet for all den
Guds-fornektende, ugudelige verdens
spotterier og ville heller tåle den største beskjemmelse, ja, sette livet til,
enn at den ikke med fullt alvor skulle motsi dem. Den er en hater av alle
ugudelige ordspråk som verden har snappet ut av Guds hellige Ord og misbrukt
til uterlighet. Om Kristi Hellige, sanne Legemes høyverdige
Sakrament og om broderskapene Av Martin Luther. 2. del. For det syvende: Nå er det ikke bare en
motstander som gjør oss vondt. For der første har vi den synd som er blitt
tilbake i kjødet etter dåpen, tilbøyeligheten til vrede, hat, hovmod,
ukyskhet osv., som anfekter oss så lenge vi lever. Her trenger vi ikke alene
hjelp av samfunnet og Kristus, for at de skal kjempe imot det sammen med oss;
men det er også nødvendig at Kristus og Hans hellige trer frem for Gud for
oss, for at vår synd ikke skal bli tilregnet oss etter Guds strenge dom. |
Christian Scrivers levnetsløp Del 2. Den tid Scriver var huslærer skaffet han seg, etter
sine overordnedes råd og oppmuntring, magistertittelen, og han var til fulle
denne tittel verdig. Man må forundre seg over hvorledes han under så
ugunstige omstendigheter har kunnet hente seg så vidstrakte og allsidige
kunnskaper. M. Joh. Gottl. Pfeiffer kaller ham en
mann med forbausende lærdom. I hans skrifter, som ellers hovedsakelig er
oppbyggelsesskrifter, viser seg over alt hans utmerkede hukommelse og
kunnskap i alle mulige fag: Teologi, filologi (språklære), filosofi (verdens
visdom), historie, jurisprudens’ (rettsvitenskap), medisin og naturvitenskap. Les mer her Samtalemøte
Fra Den Kristelige Lægman.
1923. Forts. f. f. nr. Herren haster nå især med å sanke
de gamle troende hjem til seg, og det er så få av de unge som vil ta de
gamles plass. Vi må derfor be Herren hjertelig om, at Han vil sende oss en
pinsevind, så at mange av de unge, ja også eldre, måtte forlate syndens vei
og vende om til farshuset. Og vi, som har begynt å søke Herren, ja jeg især,
måtte bli vekket opp til mer alvor i min kristendom. Det er især så få som
vil gå ut med dette korsets Evangelium, som er de fleste til en forargelse. |
||
Vilkårsgrunnlaget for å
komme i et rett forhold til Gud Ved den salige bot eller
omvendelse til Gud, som er sann anger og sorg over Synden, virkes troen og
foreningen imellom Gud og menneskene. Av Johan Arndt, Den Sanne Kristendom, 5. bok. www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. |
|||